Gå til hovedinnhold

Camilla Bogetun Johansen : Egen maske først : Cappelen Damm : 192 sider

Publisert i Altaposten 2. mars 2021

 

Personlig og tydelig stemme 

 

Det er alltid med skrekkblandet fryd jeg leser debutanter, og når det attpåtil er en altaværing som debuterer blir det en ekstra nerve i lesingen. Heldigvis kunne jeg puste lettet ut denne gangen, for Bogetun Johansen skriver med stor selvtillit og hennes litterære stemme er både personlig og tydelig. 

 

Den rebelske 

 

Romanens jeg-forteller er Ulla, og hun er ikke så lett verken å sette i bås eller å like. Ulla bor i en kjellerleilighet hos tante Hege som har invitert henne med på shoppingtur til Töcksfors. Sjåføren på turen er tante Heges nye kjæreste, advokaten eller psykologen (Ulla er ikke sikker), som tante Hege har møtt på en sorggruppe. De er begge enker, og har nå funnet hverandre, noe Ulla er svært betenkt over. 

Ulla oppfører seg som en bortskjemt tenåring når hun surmulende tar plass i baksetet. Når de kommer til grensestasjonen blir de stoppet av en toller som spør om alle som er i bilen er der av fri vilje. Det viser seg at Ulla har skrevet hjelp med store bokstaver i duggen på bakruta. Det var ca. der jeg måtte inn på forlaget sine sider for å sjekke om jeg hadde misforstått sjangeren, dette måtte jo være en ungdomsbok! Ulla fortsetter med utfordrende og utagerende adferd gjennom hele helgen, og hennes ondskapsfulle oppførsel mot tantas nye kjæreste får konsekvenser. Hun må flytte fra tanten og blir plassert i en liten campinghytte på en campingplass på Beverøya. 

 

Det viser seg at hun har passert tenårene med god margin, og har vært lenge i NAV-systemet, så lenge at hun har opparbeidet seg en solid konto som kan brukes til å ta fatt på store prosjekt, slik som å redde Repparfjorden fra gruveslam og forurensing. De som forventer lange passasjer fra Finnmark vil nok bli skuffet. Ulla svipper så vidt innom Hammerfest og omegn, før turen går til Lyngen og nye opplevelser der. 

 

Lekent om det tunge 

 

Jeg skal ikke røpe så mye mer av handlingen, men jeg er imponert over hvor mye humor og lett stemning Bogetun Johansen har klart å inkorporere i en bok som på underfundige måter beskriver et ganske plaget menneskesinn. Ulla er en ganske upålitelig forteller helt uten selvinnsikt, og ett av mange spørsmål jeg stiller meg er om Ulla er født slik, eller blitt slik? Oppveksten hennes hadde sine utfordringer, med en brokete familiebakgrunn som lenge vil være utydelig for leseren. Her er et lite utdrag fra et tilbakeblikk på hvordan hun husker moren: 

«Mamma var best hjemme. Der visste hun hvor alt var, stort sett hvem hun var. Når hun gikk ut, blei verden vanskelig. Ofte prøvde hun på seg flere fjes før hun krøyp over dørstokken. Men alle var som lekke dykkermasker, før eller siden seiv verden inn og mamma ut.»

Mange i Ullas familie har hatt behov for trøsten alkoholen kan gi, og også det er skrevet på en slik måte at det må deles her: 

«Men hun hadde også hatt sorg, og sorg er en stille katapult som sender deg ut av hverdagen og til steder du ikke trives, steder som får deg til å fryse og føle deg aleine. Da har alkoholen varme å gi for den som ikke har vett til å kle på seg.»

 

Selv om hovedpersonen er et plaget menneske med mange traumer har jeg ledd høyt mange ganger, fordi forfatteren har klart å tilføre fortellingen en letthet som fungerer som et motvekt til ensomheten og kulden som Ulla ofte har beveget seg i. Camilla Bogetun Johansen utfordrer leseren og holder igjen viktig informasjon som hun på snedig vis porsjonerer ut etter eget forgodtbefinnende. Det er modig gjort, og jeg gleder meg til å følge forfatterskapet videre. 

 

Camilla Bogetun Johansen (f. 1980) har vokst opp i Finnmark og bor i Oslo. 

 

Terningkast 5 

Kommentarer

  1. Fint med seriøse bøker som også har humor. Høres ut til å være en interessant debutant.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam