Gå til hovedinnhold

Grethe Bøe : Mayday : Cappelen Damm : 333 sider

Publisert i Altaposten 16. november 2021

 

Urkraften Ylva  

 

Grethe Bøe har nylig deltatt på Finnmark internasjonale litteraturfestival der hun snakket om debutboka Mayday som ble utgitt tidligere i år. Bøe er en internasjonalt kjent filmskaper og manusforfatter, og bakgrunnen hennes fra filmverdenen vises tydelig i denne thrilleren.  

 

Sekunder unna 3. verdenskrig  

 

Et NATO fly som blir skadet i sammenstøt med et russisk jagerfly på grensen mellom Norge og Russland fører til at verden bare er sekunder unna 3. verdenskrig. Ylva, født den dagen Berlinmuren falt, er pilot på NATO-flyet sammen med John “Stone” Evans fra U.S Air Force.  

 

Exercise Arctic Blizzard, NATOs største vinterøvelse noensinne, med 60 000 soldater er i gang, og Ylva og Evans er på øvelse i Barentshavet. Evans er en av NATOs mest legendariske kamppiloter, på godt og vondt og Ylva har sett frem til å trene med ham. Ylvas far var også jagerflyer, og Ylva er mer eller mindre oppvokst i de store hangarene ved Bodø militære hovedflystasjon. Hun kjenner miljøet og de øverste sjefene og er selv en meget dyktig jagerflypilot. Mens Ylva og Evans er på øvelse blir de sendt nordover mot den russiske grensen for å markere overfor et russisk jagerfly som bøller mot et norsk helikopter. Men noe går galt, de sneier det russiske jagerflyet, flyet deres blir skadet og de havner i russisk luftrom og akkurat her kan jeg ikke skrive så mye mer uten å dele for mye av handlingen. Men det blir en storpolitisk krise, vi blir blant annet nærmere kjent med Putin, både fra presidentpalasset og tilbakeblikk fra oppveksten hans.  

 

Noen vil alltid tjene på en krig, og hvem er det? Dette ligger som en ledetråd gjennom hele romanen og det er Ylvas kjæreste Storm Bure som jobber i Forsvarets Cyberforsvar som leder an i jakten. Når du finner ut hvem som profitterer på en ond gjerning, er det lett å finne den skyldige, og her må Storm finne svaret. Stort sett alene, fordi pengemakta rår, og det kan virke som om både NATO, det russiske forsvaret og det amerikanske forsvaret er infiltrert av tidligere militære som har startet egne sikkerhetsselskap der milliardene ruller inn, og der etikk og moral er glemt. 

 

Spenning så det holder, men... 

 

Bøe har skrevet en spennende bok, det er et enormt driv gjennom hele fortellingen og jeg tror at den vil være en drøm å lage film av. Men enkelte karakterer er det vanskelig å tro på, Ylvas mor er et eksempel. Hun blir fremstilt som en slagen kvinne, liggende på sofaen, omgitt av søppel, med medisinglass og tomt blikk. I mange år har hun vært i en slik tilstand, og hennes mistro mot andre mennesker er sterk.  Men da datteren blir meldt savnet i Russland, og verden står på randen av 3. verdenskrig, friskner hun til og kommer seg til Kautokeino der hun har familie som viser seg å bli viktig i dramaet som utspiller seg. Det er også for mange karikerte personligheter her, med den staute John Evans som har steinansikt og en bister mine, mens Ylva er vakker og ven med høy intellektuell kapasitet. Ylvas kjære Storm ser ut som en gresk gud, og er medlem av Mensa. Armene hans er varme og lange og han “utsondrer en ren maskulin lukt og en dyp glød”.  

 

 

Plottet og persongalleriet i Mayday kan sammenlignes med en James Bond film, men med en kvinne som hovedperson. Tempoet er høyt, det skjer en rekke uvanlig dramatiske hendelser og det er en del snarveier. Jeg er ikke i tvil om at det ganske snart blir mulig å møte Ylva og Storm igjen i en ny bok, og det er vel ikke helt usannsynlig at Mayday blir filmatisert.  

  

Terningkast 4  

Kommentarer

  1. Denne likte jeg driven på. Lukket øynene for alt som var stereotypisk og kjørte film i hodet. Noen ganger er det herlig. Litterære kvaliteter? Mhh.. Det er ikke det jeg husker boka for nei ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...