Krenkefest
Hvis du misliker ironi, bannskap, og absurde hendelser vil mitt råd være at du holder deg langt unna Eiriks Skredes andre roman.
Krængk er tettpakket av krenkelser, på mange ulike nivåer, og den er skrevet på lakselvbukts, altså en helt egen dialekt som bare prates i Lakselvbukt, et tettsted 7 mil fra Tromsø. Hvis du er fra Nord-Norge har du en fordel i lesinga, både fordi du forstår dialekten og fordi du forstår ordspillene. Her er et innblikk i hvordan hele boka er skrevet, og utdraget er fra side 10, der hovedpersonen viser hva han tenker om sjefen:
«Fyrn trudde jo att hann dreiv enn lekebutikk! Hann sheit enn spak noreust i omm hann sællte bøkerr ejlle snurrebassa. Hann vesste fan ihkje kemm hann Værrgill va enggang. Æ kødd’ihkje! Hann trudde det va hæsstn te naboenn dær hann vakks opp nerri Kjøppsvik ejllerr ka fan shlakks fjortarrm hann kåmm fra.»
Hovedpersonen er Naijsolaisn som jobber i en bokhandel i Tromsø. Naijsolaisn er lite imponert over sjefen, og han syns det virker som om sjefen er blitt enda mer udugelig enn vanlig de siste ukene. Han bestemmer seg derfor for å starte en egen etterforskning av sin overordnede og oppdager at han stjeler penger fra kassa, og at han er blitt avhengig av krængk. Krængk er ikke et narkotisk stoff, men rett å slett det ordet forteller oss, å bli krenket. Så i Tromsø finnes det mennesker som er villig til å betale tusenvis av kroner for å bli krenket. Naijsolaisn skjønner at han sitter på en gullgruve i sin egen stue. Der sitter nemlig mora og ser på Hotæll Cæsarr, iført morgenkåpe og skalla mens hun drikker sheryy og røyker rullings. Det finnes ikke noen som produserer mer krængk enn denne underskjønne skapningen.
Gruelig irriterende
Språket er så utfordrende og gir så mye motstand at grunnfølelsen min de første femti sidene var irritasjon. Jeg måtte lese høyt for å finne leserytmen, og det var ikke før jeg var halvveis at jeg begynte å få litt sansen for innholdet. Men handlingen og personbeskrivelsene ble mer og mer fornøyelig, og det er jo så vilt som det kan bli, med den ekstremt forfalne mora, den ene grusomme beskrivelsen av medmennesker etter den andre. Det er som om forfatteren har tenkt: «la oss finne en minoritet og se hvordan vi kan krenke den».
Ironi og alvor
Dette er jo en tullefabel som beskriver hvordan verden går lukt til helvete og der en lallende middelklasse, joikende samer og mødre med hekseblod er viktige bidragsytere til veien ned mot mørket. Selv om boka er rølpete og det er mye fjas her, så finnes det mye samfunnskritikk også. I tillegg er det store mengder humor og mange referanser til litteratur og musikk. Den blandingen av lakselvbukts og engelsk som finnes her, er enestående i sitt slag og det er ikke så ofte det kommer ut bøker på anerkjente forlag der hovedpersonene kjører rundt i en Vållksvagennkåjlla og en Tåjåta Karina. Krængk gir en spesiell leseopplevelse, men den er langt ifra vanedannende, og kommer det en ny roman på lakselvbukts så kommer jeg ikke til å lese den.
Eirik Skrede er født i 1980 og bor i Lakselvbukt. Han debuterte i 2010 med en diktsamling, og ga ut sin første roman i 2013.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar