Solgunn sitt

Her er den første av to tekstkorte sammendrag fra min første tur til Sørøya!  Første gang på Sørøya, og første gang i Øksfjordtunnelen. Dette er en tunnel som vi som ikke er så glad i tunneler prater om - og gruer oss til å kjøre inn i. Ser du at det bare er ett kjørefelt? Ett kjørefelt med møteplasser i fem kilometer! Jeg så ikke frem til denne opplevelsen, men overraskende nok var det helt greit. Det var ikke akkurat koselig, men det gikk fint, og jeg gruet meg ikke til tilbaketuren.  Det var laaaang kø på fergeleiet. Vi hadde gjort hjemmeleksa og booket plass på siste ferge. Det ble stående igjen 37 biler og 1 trailer, og de som ikke hadde kjentfolk i Øksjord, og det var de fleste i denne fergekøen måtte overnatte i bilen eller i telt. Vi hadde fått lånt oss staselig bobil - og kom frem til vår festivalcamp sent onsdag kveld. Vi bodde på stillecamp! Det andre alternativet var camp Nato - og der var det visst ikke stille. På vei fra Tørrfisklofte...

Publisert i Altaposten  24. juli 2015 Paula Hawkins : Piken på toget : Bazar, 332 sider Upålitelig forteller Rachel bor i en forstad til London. Hver dag tar hun det samme toget frem og tilbake til hovedstaden. Hun ser de samme husene og de samme menneskene. Hun begynner å dikte seg inn i livene til ett spesielt par. Hun syns de ser så lykkelige ut, og hun lager egne små historier omkring dem. Hva de heter, hva de spiser og hvordan de er mot hverandre. Rachel liker mannen spesielt godt. Hun syns han ser så snill og omtenksom ut, og hun misunner kvinnen hun ser fra togvinduet hver dag. Helt til hun en morgen ser at kvinnen kysser en annen mann. Rachel blir urolig av dette, men hun prøver å riste det av seg. Følelsen av at noe ikke stemmer vil likevel ikke gi seg. Noen dager etterpå blir den kyssende kvinnen etterlyst. Hun er forsvunnet og ingen vet hva som har skjedd.   Rachel bestemmer seg for å melde fra til politiet om hva hun har sett. Men hvorda...

Publisert i Altaposten 20. juli 2015 Heftig og begeistret Jeg var akkurat ferdig med denne boka da mamma og pappa kom og leverte meg flere poser med fisk. Det kokte av småsei i fjorden, og de hadde fisket mye mer enn de klarte å spise. Nå lukter det fisk i hele huset, og katta står på kjøkkenet og maser hysterisk. Han håper nok jeg snart skal servere godsakene. Dette er ikke første gang jeg får fisk fra foreldrene mine, det skjer stadig vekk. Både foredlet og rå, servert på fine fat, eller som i dag, levert i kasser og plastposer.   Og slik er det mange som har det i Nord-Norge. Vi har tilgang på fisk, vi tar det som en selvfølge, og de fleste av oss ser forskjell på en torsk og en sei. Havet. Mat, makt og meninger   er en bok som tar for seg fiskeressursene og som gir oss både de personlige historiene og de mer forskningsbaserte. Veronica Melå er redaktør for dette praktverket av en bok som inneholder 140 fotografier, 60 fristende oppskrifter ...

Publisert i Altaposten 6. juli 2015 Kanongod ungdomsbok fra Tromsø 16 år gamle Gunn har det ikke så lett. Inntil for noen uker siden bodde hun og mora i Trondheim, og selv om tilværelsen ikke akkurat var perfekt, så var den i alle fall kjent. Men så døde bestemora som bodde på Håkøya, en liten øy i Tromsø kommune. Mora arva huset og bestemte seg for å flytte til hjemplassen. Hun jobber som telesexvertinne og har ingen bindinger til bartebyen, så for henne var det enkelt å flytte. Hun har telefonen med seg hele tiden og det er ofte opptatt på linja.   Gunn prøver å distansere seg fra de automatiske frasene og pustingen og stønningen som følger med moras jobb, med enkelt er det ikke. Gunn begynner i en ny klasse, og hun strever for å bli en del av gjengen. Heldigvis er Niklas der. Niklas har en blogg som bare Gunn kjenner til, og i bloggen forteller Niklas alle hemmelighetene sine under pseudonymet Kong Salkin. Gunn er begeistret for Niklas, mens han er begeistret...

Publisert i Altaposten 29. juni 2015 Rørende om tidlig alzheimer Tenk deg å være 42 år gammel når du får diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker og et liv du alltid har drømt om, men så   plutselig glemmer du hva du jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever. Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham. Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å fortrenge signalene fra kroppen.   Hun ville ikke at det skulle være sant. Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe, hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren til Claire fl...

I Rettstridig forføyning av Lena Andersson leste jeg disse kloke ord: «Gåvor man inte har bett om kan vara förfärliga i sine krav, sina anspråk, sin kladdiga demonstrasjon av givarens omsorg. Det var inte omöjligt att han uppfattade hennes kramande hand och hele hon som en sådan gåva. » Det var forbausende likt mye av det som var ett av hovedbudskapene i Cecilie Engers Mors gaver .

Nå har jeg endelig fått lest Rettstridig forføyning av LenaAndersson . Dette er en bok flere av mine lesende venninner mener de selv kunne ha skrevet, eller om ikke akkurat skrevet selv, så i hvert fall kjenner mange seg igjen i hovedpersonen, og ja – overraskende mange har sagt at Lena Andersson har skrevet den romanen de selv holder på å skrive…. Jeg outer ingen, aldri, så skrivende og lesende venninner   - hemmeligheten deres er trygg her hos meg, men jeg må bare få si – VIRKELIG? Er det slik at halvparten av mine venninner blir gnålende, masende og eiesyk etter noen netter med uforpliktende sex? Jeg tror jo ikke det. Ingen av mine venninner virker masete, eiesyke eller gnålende, så jeg blir så forundret når det ene oppegående mennesket etter det andre forteller at "det er som å lese historien om mitt liv" - og selv om det kan være små variasjoner i setningen, så er hovedbudskapet det samme. Ester = ukjent antall venninner. Jeg har ikke lest boka før nå,...