Gå til hovedinnhold

Magne Hovden : Sameland : Aschehoug, 200 sider



Humoristisk kjærlighetserklæring til Finnmark
Publisert i Altaposten 10. mars 2010

Magne Hovden debuter med denne uhøytidlige og lettleste romanen der handlingen er lagt til Sør-Varanger. Hovedpersonene er Roy og Leif. De er bestevenner, og arbeider på posten i Kirkenes. Begge drømmer om å tjene seg rik, men med så lite arbeid som mulig. Planene de hadde om å bli millionærer av å selge oppmalt reinhorn til kåte japanske menn ble det ikke noe av, samme vei gikk det med ideen om å tilby bedrifter dyre overvåkningstjenester.

Ved et fiskevann på Jarfjordfjellet får Roy og Leif en superidé. De skal starte et turistforetak som de tror kan bli så vellykket at de kommer til å håve inn penger. Planen er å bygge opp et Sameland etter samme ide som Disneyland og Sommarland i Telemark. De bestemmer seg for å bruke en myrlendt eiendom i Pasvikdalen som Leif eier. Her skal de sette opp noen lavvoer, låne noen reinsdyr, og lage samisk mat.

De kjøper tvilsom sprit fra russiske sjømenn og samekoftene får de låne av revygruppa på Malmklang. Reinsdyr låner de av en same, og siden de ikke vet hva reinsdyr spiser blir det kjøpt inn hundemat. Ikke kan de joike og ikke kan de samisk, men ideer har de nok av, og det meste kan ordnes.

Midt opp alt dette har vi sidefortellinger med blant annet Geir Hilmar som drømmer om å utføre det perfekte ranet, sjamanen Fredrik som liker å gå i kjole, og samehateren Audun Gåsland som sager ned flaggstenger. Audun ble samehater etter at noen reindriftssamer skjøt og drepte golden retriveren hans Gonzo for tjueto år siden. Etter dette har han blitt utsatt for flere ubehagelige episoder der samer har vært ekkel mot ham. Den siste gangen skjedde det på yttersiden av Cordoba Mat og Vinhus i Alta.

Selve romanen er lettlest, og selv om det harseleres over mangt og mye, er alt utført med mye kjærlighet og respekt for vårt nordligste fylke. Med så mange rare personligheter og bihistorier balanserer fortellingen på grensen noen ganger, men jeg mener at den aldri tipper over.

Kort oppsummert: Dette er Tommy Wirkola, Arto Paasilinna og Pondus i god blanding. Vil du ha deg en god latter så er dette boka for deg. Leter du etter dyp og meningsfull litteratur som revolusjonerer verden må du lete andre plasser.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Akkurat begynt å lese denne og koser meg glugg ihjel, Mimrer og husker tilbake til min tid i Kirkenes. Humor og kjærlighet, nemlig!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...