Gå til hovedinnhold

Lydbøker : Opp i flammer og Lucifers evangelium

Jeg er veldig glad i lydbøker. Lydbøkene hjelper meg til å få lyst til å gjøre husarbeid. Det er helt sant. Alle som kjenner meg forstår på ryddighetsnivået om jeg akkurat er ferdig med en god lydbok, er midt inne i en god lydbok, eller verst av alt; lenge siden det har vært gode lydbøker i dette huset gitt....


Denne lydboka hørte jeg i sommer og det er bok to i en trilogi. Det er egentlig ingen grunn for noen å lese/høre denne boka hvis man ikke har fått med seg bok en; Dødslekene.  Akkurat som i den første boka er det en dyster stemning som aldri slipper taket, og det er mye vold og drap. Faktisk så mye at da det var 3 cder igjen så bestemte jeg meg for å droppe resten av boka. Det var så mange vurderinger på hvem man skulle drepe og hvorfor at jeg ble helt forstyrret. Men - selvfølgelig, boka er jo spennende og dette er jo bare bok to, altså måtte jeg høre den ferdig.
Konkluderer med at det er en helt grei bok, jeg er ikke superfan og er ikke sikker på om jeg kommer til å høre bok tre. Jeg hadde lånt med meg papirboka hjem og begynte å lese, men noe var helt galt, og plutselig skjønte jeg hva det var - jeg hadde hørt bok en som lydbok. Jeg savnet Ulrikke Hansen Døvingen sin stemme, og fikk ikke til å lese selv. Merkelig fenomen det der.


Tom Egeland vant Rivertonprisen i 2010. Dette var mitt første møte med både Tom Egeland og hans helt; arkeologen Bjørn Beltø. Historien var spennende, helt absurd og ganske ekkel til tider. Det er grusomme ritualdrap og dommedagssekter og det er jo ikke slikt jeg vanligvis liker å høre på, selv om den boka jeg hørte før denne; Opp i flammer heller ikke var noe søndagsskole akkurat.
Jeg likte bare boka sånn passelig. Oppleseren var flink og jeg led altså ingen nød, men det var bare en helt middelmådig opplevelse.

Kommentarer

  1. Opp i flammer kommer jeg aldri til å lese, for det er nok en sjanger jeg ikke liker så godt, men Lucifers evangelium kan jeg kanskje komme til å lese en gang :-)

    SvarSlett
  2. Neimen, du da :-)
    Du er den første jeg har hørt som nesten droppet ei HungerGames bok, selv var jeg fjetret,
    - kanskje vil du like 3.boka bedre da den skiller seg litt ut fra de andre 2.

    SvarSlett
  3. Groskro: Lucifers evangelium var veldig skummel! Egentlig litt for skummel for meg, men det sa jeg kanskje ikke for jeg driver jo bare med korte innlegg nå :-) (men merkelig nok, desto lengre kommentarer)

    Ingalill: Ja, men jeg er jo rar. Jeg vet jo det :-)

    SvarSlett
  4. Lucifers evangelium står på leselista mi - er spent på den.

    SvarSlett
  5. Oj, da skal jeg ikke lese Lucifers evangelium. Jeg turde ikke å lese ferdig "Døden ved vann" av Torkil Damhaug heller, jeg måtte vente til dagen etter da det ble lyst... :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...