Gå til hovedinnhold

Lydbøker : Opp i flammer og Lucifers evangelium

Jeg er veldig glad i lydbøker. Lydbøkene hjelper meg til å få lyst til å gjøre husarbeid. Det er helt sant. Alle som kjenner meg forstår på ryddighetsnivået om jeg akkurat er ferdig med en god lydbok, er midt inne i en god lydbok, eller verst av alt; lenge siden det har vært gode lydbøker i dette huset gitt....


Denne lydboka hørte jeg i sommer og det er bok to i en trilogi. Det er egentlig ingen grunn for noen å lese/høre denne boka hvis man ikke har fått med seg bok en; Dødslekene.  Akkurat som i den første boka er det en dyster stemning som aldri slipper taket, og det er mye vold og drap. Faktisk så mye at da det var 3 cder igjen så bestemte jeg meg for å droppe resten av boka. Det var så mange vurderinger på hvem man skulle drepe og hvorfor at jeg ble helt forstyrret. Men - selvfølgelig, boka er jo spennende og dette er jo bare bok to, altså måtte jeg høre den ferdig.
Konkluderer med at det er en helt grei bok, jeg er ikke superfan og er ikke sikker på om jeg kommer til å høre bok tre. Jeg hadde lånt med meg papirboka hjem og begynte å lese, men noe var helt galt, og plutselig skjønte jeg hva det var - jeg hadde hørt bok en som lydbok. Jeg savnet Ulrikke Hansen Døvingen sin stemme, og fikk ikke til å lese selv. Merkelig fenomen det der.


Tom Egeland vant Rivertonprisen i 2010. Dette var mitt første møte med både Tom Egeland og hans helt; arkeologen Bjørn Beltø. Historien var spennende, helt absurd og ganske ekkel til tider. Det er grusomme ritualdrap og dommedagssekter og det er jo ikke slikt jeg vanligvis liker å høre på, selv om den boka jeg hørte før denne; Opp i flammer heller ikke var noe søndagsskole akkurat.
Jeg likte bare boka sånn passelig. Oppleseren var flink og jeg led altså ingen nød, men det var bare en helt middelmådig opplevelse.

Kommentarer

  1. Opp i flammer kommer jeg aldri til å lese, for det er nok en sjanger jeg ikke liker så godt, men Lucifers evangelium kan jeg kanskje komme til å lese en gang :-)

    SvarSlett
  2. Neimen, du da :-)
    Du er den første jeg har hørt som nesten droppet ei HungerGames bok, selv var jeg fjetret,
    - kanskje vil du like 3.boka bedre da den skiller seg litt ut fra de andre 2.

    SvarSlett
  3. Groskro: Lucifers evangelium var veldig skummel! Egentlig litt for skummel for meg, men det sa jeg kanskje ikke for jeg driver jo bare med korte innlegg nå :-) (men merkelig nok, desto lengre kommentarer)

    Ingalill: Ja, men jeg er jo rar. Jeg vet jo det :-)

    SvarSlett
  4. Lucifers evangelium står på leselista mi - er spent på den.

    SvarSlett
  5. Oj, da skal jeg ikke lese Lucifers evangelium. Jeg turde ikke å lese ferdig "Døden ved vann" av Torkil Damhaug heller, jeg måtte vente til dagen etter da det ble lyst... :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam