Gå til hovedinnhold

John Grisham : Sannhetens pris - Lydbok, 11 timer


Spenningens mester?

Har hørt noen lydbøker av John Grisham før, og har likt dem godt. Denne gangen ble jeg ganske skuffet, og mye av grunnen er jo selvfølgelig at jeg har sett filmen. Og når man vet hvordan boka slutter, så blir det jo aldri så veldig spennende.

I Sannhetens pris foregår det meste av handlingen i New York. Kyle er jusstudent, og en glimrende sådan. Han er redaktør av justidsskriftet på universitetet og han har bare Aer. Fremtiden virker lys og lovende, helt til han blir utsatt for utpressing. Det fører til at han må endre livet sitt totalt, og han gir tilsynelatende etter for utpresserne.

Ivar Nergaard leser godt, selv om hans stemme for alltid (det kjennes i hvert fall slik) gir meg konnotasjoner til Minnesotatrilogien.http://solgunnsin.blogspot.no/search/label/Minnesota-trilogien





Og så var det morsomt at Grisham hele tiden trekker frem kjente steder, f.eks den helt utrolig fine restauranen som finnes i Central Park i New York - The Loeb Boathouse , der var vi 17. desember 2011, og det var magisk! Vi hadde ikke bestilt bord på forhånd, men vi visste om plassen og planla å avslutte slentringen i Central Park der, og det angrer vi ikke på. Det var som å komme inn i en gammeldags amerikansk film. Stemningen var lavmælt, det satt en pianist og spilte deilig bakgrunnsmusikk, lokalet var julepyntet og kelnere sto klare til å hjelpe. Vi kom mellom lunsj og middag og var så heldig å få et vindusbord. Det var så fint - et av de beste minnene fra New York - jeg skal tilbake dit!
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer