Kirsten Hammann : Se på meg : Gyldendal, 450 sider

Skarpe observasjoner om tapte drømmer - Publisert i Altaposten 6. juni 2012

Den danske forfatteren Kirsten Hammann beskriver på lettbent vis situasjoner, dialoger og observasjoner  – og nesten alltid handler det om drømmene som brast.

Romanen har to hovedpersoner og vi blir først introdusert for Julie som

trodde hun hadde funnet den store kjærligheten i Casper. De var forlovet, og Julie ønsket seg barn og et lite hus i utkanten av København. Casper var ikke helt sikker, ja, han var faktisk så usikker at han en dag kom hjem og fortalte Julie at han var ulykkelig, og at han skulle reise til Goa i India for å tenke over forholdet deres. Casper reiser til India og hjemme i København er Julie besatt av tanken på Casper. Alt hun gjør med seg selv og kroppen sin er for å se lekrest mulig ut når han kommer tilbake:

”Det er så mye Julie må huske å gjøre hver dag. I tillegg til å dusje og ta ansiktsrens og smøre på salver og kremer og sminke seg, må hun spise seks hundre gram frukt og grønt og trene tretti minutter. Hun må onanere for å holde sin glød ved like, og det kan ta alt mellom fem minutter og en halv time, en ren plage av og til, hvis hun er blottet for lyst og fantasi.”

Selv om Julie er ganske overbevist om at Casper kommer tilbake, må hun likevel gjøre noen praktiske endringer mens hun venter på ham. Leiligheten hun og Casper leier midt i København er så kostbar at hun ikke klarer å betale avdragene alene. Hun bestemmer seg for å leie ut et rom. Inn flytter den lite kjente, med likevel utgitte forfatter Sune. Drømmen hans er å skrive den beste danske romanen ever, men foreløpig jobber han på bensinstasjon og er misunnelig på andre som lykkes. Hans romaner er det nesten ingen som har hørt om, og han skjønner at han er nødt til å forandre livssituasjonen sin hvis han skal klare å skrive en virkelig god roman. Sune sier opp jobben, selger sin egen leilighet for å få penger til å leve for og flytter på hybelen som Julie leier ut.

Det viser seg snart at Sune ikke klarer å skrive selv om han ikke har annet han må gjøre. Han kaster bort tiden på alt annet og blir desperat. Han klarer å snakke seg selv inn i en situasjon der han mener det er akseptabelt å overvåke Julie. Alt for kunsten er begrunnelsen. Han kjøper en kosebamse med et innebygget spionkamera  som han gir i gave til sin husvert, og da blir det plutselig fart på sakene.

Hammann tar opp dagligdagse utfordringer og kjente situasjoner på en frekk og utfordrende måte. Teksten kan tolkes på mange måter, og boka har ført til store diskusjoner i Danmark. Enkelte kritikere har hevdet at Hammann ikke har levert annet enn ordinær chic lit, mens andre mener at denne boka viser at Hammann er en forfatter av ypperste klasse.

Her er det masse sex, masse dialog, masse moralske dilemmaer og en åpen slutt. Jeg er mest enig i dem som hyller Hammann. Jeg mener hun har skrevet en morsom, lettlest og god bok som jeg anbefaler!

Terningkast 5