Gå til hovedinnhold

Lori Lansens : Livet tilbake – Juritzen forlag, 403 sider




Matmonstret - Publisert i Altaposten 28. juni 2012

Den amerikanske forfatteren Lori Lansens har hatt stor suksess i Norge med sin forrige bok; Reisen hjem. Den har ligget på bestselgerlisten i over ett år og mange lesere har ventet i spenning på neste bok fra den populære forfatteren.

I Livet tilbake blir vi godt kjent med Mary Gooch. Hun er 43 år,  gift med Jimmy Gooch, arbeider på et apotek og hun veier 142 kilo. Når fortellingen starter venter Mary på at Jimmy skal komme hjem slik at de kan feire sølvbryllupsdag. Mary ønsker egentlig ikke å feire dagen, hun hater utseendet sitt og det er flere år siden hun fant klær som passet.

Sultfølelsen er Mary sterkeste fornemmelse. Hun spiser søtt som hun svelger med salt, og så må hun ha noe fett for å balansere smaken. Kjøleskapet roper på henne, og det overdøver alt annet. Hun klarer så vidt å bevege seg, men likevel er hennes største glede mat.

Jimmy var en attraktiv ung mann for 25 år siden. Han var et idrettstalent, og et diktertalent som ga opp alt da Mary ble gravid. De giftet seg, Mary ble tykkere og tykkere og tykkere, mens Jimmy fremdeles holdt seg godt. Hvordan klarte Mary å fange han for 25 år siden, og hvordan har hun klart å holde på ham?

Det viser seg snart at Jimmy ikke kommer hjem for å feire sølvbryllupsdagen deres. I stedet finner Mary en lapp i postkassen der han beklager sin feighet, men han trenger å reise bort for å tenke over livet sitt. Han har vunnet ”nok penger” på skrapelodd, og satt inn 25 000 dollar på kontoen til Mary.

Hva skal hun gjøre nå? Hennes eneste fokus bortsett fra maten har vært Jimmy. De har ikke hatt sex på mange år, og hun hater at han ser på henne. Men likevel forguder hun ham.

Det er ikke så veldig overraskende at hun reiser på jakt etter Jimmy. Men finner hun ham eller finner hun tilbake til seg selv på veien?

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk da jeg begynte å lese. Jeg tenkte at hvis det slutter med at en slank og lekker Mary kjører smilende inn i solnedgangen med sin elskende Jimmy ved sin side, ja da anmelder jeg ikke denne boka. Men sånn gikk det altså ikke, og derfor kan du lese om denne boka akkurat nå.

Romanen har flere svake punkter. Det virker som om forfatteren plutselig oppdager at hun har skrevet for mye og at slutten må komme fort. Det fører til at flere av hovedpersonene blir hengende i lufta uten at vi får vite hvor de lander. Men spenningskurven er jevnt stigende helt til de siste sidene, og jeg hadde vanskelig for å legge boka fra meg. Dette er en underholdende roman som jeg koste meg med mens jeg leste!

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg fikk denne boka til bursdagen min. Ble skeptisk da jeg så hvilket forlag som hadde utgitt boka, og lurte en stund på om jeg skulle bytte den ... Får tenke litt på det. Takk for en veldig grundig omtale!

    SvarSlett
  2. Har denne på sommerlektyre lista min så den skal jeg kose meg med nå i sommer:) Ha en flott dag!:)

    SvarSlett
  3. Rose-Marie: Beklager at jeg er så sen å svare, og tusen takk. Og jeg syns ikke du trenger å bytte gaven din - det er god underholdning!

    Gråbekka: Høres ut som en god plan å ha denne som sommelektyre!

    SvarSlett
  4. Kom over bloggen din i dag. Vil gjerne følge den, er det mulig? Hilsen Sissel

    SvarSlett
  5. Hei Sissel. Jeg har noe tull med innstillingene til følgerne mine, og til jeg får rettet opp er det kun mulig å følge via blogglisten.no

    Så hyggelig at du vil følge bloggen min!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...