Finn frem kleenexen! - Publisert i Altaposten 7. september 2012
Man kan velge å lese romaner på mange ulike måter. Jeg liker å lese med både hjertet og hjernen. Men noen ganger, slik som med denne boka, så kobles det analytiske vekk, og jeg leser bare med hjertet. Det var ikke meningen at det skulle skje. På notatblokka mi står det helt øverst: ”Påpek dårlig setning på side 14, sjekk hvem som har oversatt boka.” – Og så står det ikke mer. For jeg ble så betatt av denne fortellingen at jeg glemte at jeg skulle anmelde den. Jeg glemte at jeg gjerne kan påpeke floskler, klisjeer og endimensjonale hovedpersoner. Jeg glemte alt annet enn denne historien som fortelles av Henry.
Hamsteren Ted, 13 år gamle Henry, og den redde og deprimerte mora, Adele bor i et lite hus i en liten by i New Hampshire. Mora er tidligere danser, hun er vakker, men sårbar. Hun har aldri vært som andre foreldre. Det har vært en lang og varm sommer, men de to har knapt vært ute av huset. De har levd på frossenmat og supper, Henry har lekt med Ted og sett fjernsyn.
Det er en uke til skolestart og Henry og Adele er dratt på kjøpesenteret for å handle klær til Henry. Mens de går blant hyllene kommer en mann bort til Henry og spør om hjelp. Han forteller at han trenger en plass å være en stund, og lurer på om han kan bli med Henry og den vakre mora hjem. Og Adele ser på ham og sier ja. Mannen blør fra en stort åpent sår på foten og fra hodet, men Adele bryr seg ikke. Da de kommer inn i huset forteller mannen at han har rømt fra fengselet. Men Adele bryr seg ikke om det heller. Hun steller sårene hans, lar ham binde henne fast. ”Slik at du består løgndetektortesten hvis du må ta den noen gang” sier han til henne mens han knyter silkeskjerf rundt håndleddene og anklene hennes. Henry lurer på om han skal hente hjelp. Men han gjør ikke det, for mora har forandret seg. I løpet av noen minutter er hun blitt yngre, mer våken enn han noen gang har sett henne.
Det er en elektrisk spenning, en slags forbindelse mellom Adele og Frank så sterkt skildret at det er som om den kommer gjennom boka og direkte inn i leseren.
Den rømte fangen, Frank, er tilstede i nuet på en måte som jeg nesten aldri har lest om før. Historien kan virke banal, men den er skrevet med en inderlighet og en kraft som gjør det til en nærmest perfekt underholdningsroman. Jeg skriver ikke mer om hva som skjer i boka – les den selv så får du se!
Joyce Maynard er en erfaren amerikansk forfatter og skribent. Dette er hennes fjortende roman, men den første som er utgitt i Norge.
Terningkast 5
Veldig fin omtale, gleder meg til å ta fatt på denne boken. Ha en fin dag!
SvarSlettSå flott omtale, ble oppslukt av dine ord:) Gleder meg veldig til å lese denne boken nå:)
SvarSlettHa en herlig helg!:)
I'm intrigued.
SvarSlett, men tror nok jeg skal prøve å finne den på engelsk. Forholdet du beskriver i omtalen minnet meg litt om Hoffmans Second Nature, husker ikke hva den heter på norsk, men er om han mannen som er oppvokst blant ulver. Min favoritt Hoffman btw.
Man vet at bøkene er gode når hjernen kobles ut -)
Jeg syntes tittelen og coveret var kjedelig, så selv om jeg har hørt mye bra om denne boka, ble den liggende i mange uker. Men nå er jeg i gang! Er helt oppslukt og har ikke tenkt å gjøre noe annet i dag før boka er lest ferdig -bortsett fra å sette på mer kaffe innimellom :-)
SvarSlettDette er virkelig en hjertebok!
Dette ser ut til å værfe en bok jeg må nmotere på lista mi.Fin omtale! Ha en fin uke!
SvarSlettHei! Fin omtale. Jeg har denne faktisk liggende..og nå kan jeg jo glede meg til den også.:)
SvarSlettHm...den hørtes veldig fin ut!
SvarSlettI alle dager Solgunn, denne boken fristet meg ikke så veldig, men NÅ etter denne anmeldelsen så må det bli neste bok!! Den står i bokhylla, må bare finne den frem...
SvarSlettGleder meg til å se deg på lørdag!
Gro :-)