Gå til hovedinnhold

Heidi Linde : Agnes i senga : Lydbok - 6 timer og 18 minutt



Denne romanen handler om 32 år gamle Agnes som syk av kjærlighetssorg flytter inn i en av farens leiligheter. Faren til Agnes er glad i damer, og han vet hvordan damer skal oppføre seg og hvordan damer skal se ut. Agnes husker hvordan hun ble skysset avgårde til venninner for mer eller mindre tvungen overnatting når faren skulle på date. Men nå er det Agnes det handler om. Agnes som har hatt en kjærest. Som hun var så fryktelig glad i. En kjærest hun likte, og selv om han bedro henne, så lukket hun øynene. For Agnes ville at det skulle være de to - sammen - for alltid. I et stort og fint hus og så skulle de kose seg - i tosomhet. Men nå ligger Agnes i en seng. I en leilighet hun verken eier eller leier og hun syns så synd i seg selv. Og hun gråter og hun tenker på hvor urettferdig livet er. Hun ser for seg begravelsen sin - at hun så meningsløst skal dø, av sorg kanskje?

Og så får vi tilbakeblikk på barndom, ungdom og hvordan hun ble kjærest med William. Og så kommer det oppskriftsmessig en ny mann inn i livet hennes, og det er jo jevnt småmorsomt, men ikke så mye mer enn det.


Det finnes dem som har kalt denne boka for det morsomtste de har lest på lenge. Dem om det. Jeg har nylig lest en mye morsommere bok, nemlig Julebrevpikene. Kanskje jeg kjente meg mer igjen i den boka. Det som i alle fall er sikkert er at jeg har problemer med å leve meg inn i en 32 år gammel sytete flyvertinnes hverdag.  En kvinne som typisk nok bruker handling av dyre kremer og solbriller som terapi.


Dette var min første møte med Tone Beate Mostraum som oppleser. Jeg likte henne godt, syns hun var veldig troverdig som sytete vestkantkvinne!

Kommentarer

  1. Si meg, skriver du omtaler om natta?
    Hmmm, til morsomste, og hmme til at det var julebrevpikene, har ikke du lest en annen som var ENDA morsommere i høst? Jeg bare spør.

    Ellers var det godt at jeg leste denne omtalen nå og fikk balansert forventningene mine. Agnes er neste bok ut, så snart jeg blir ferdig med The Monk (kan fort ta litt tid).

    SvarSlett
  2. Neida, kladdet den i går ettermiddag - og før jeg gikk og la meg kom jeg på at jeg jo kunne poste - sover om natta jeg :-), i hvert fall noen ganger.

    Vet godt hvilken bok du sikter til - men den var absurd, trist, veldig godt skrevet og morsom i flekkene! Nå gleder jeg meg vilt til Endre Lund Eriksens Den sommeren pappa ble homo - håper den kommer i postkassa snart!

    SvarSlett
  3. Litt morsomt å lese en litt dempet omtale om Agnes. Hun nådde ikke helt opp hos meg heller, men må innrømme at det er den morsomste, norske boka jeg har lest i år. Nå leser jeg mye engelsk da, så jeg har ikke hatt mye å velge blant i 2012. Jeg syns igrunnen det er vanskelig med humor i bokform. Det kommer sånn an på humøret mitt i leseøyeblikket.

    SvarSlett
  4. KindleJoy: Når det gjelder bøker og humor så må jeg kjenne meg igjen i situasjonene for å synes at det er morsomt - og derfor tror jeg at jeg bare var så måtelig begeistret for Agnes. Men det er klart, humør og form sånn generelt spiller jo inn, men er det superbra så funker det uansett, tenker jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...