Ærlighet
med kjærlighet – en ekte finnmarksbok! - Publisert i Altaposten 11.oktober 2012
Det
viktigste først: Jeg har aldri flirt så mye mens jeg har lest en bok før!
På
det lille tettstedet Bjørkvik i nærheten av Lakselv bor Magnhild sammen med
mann og to barn. Huset er stort sett rotete, mannen kjøper elendige julegaver
og barna krangler, men sånn er livet. For noen. En dag sent i november får hun
et typisk skrytejulebrev fra den snobbete lillesøsteren, adresse Holmenkollåsen,
og Magnhild fyrer seg så kraftig opp at det tar fyr både her og der.
Magnhild
og fire venninner har dannet en klubb av den mer uformelle sorten. De kaller
seg for Frustrerte fruer. Disse frustrerte fruene bestemmer seg for å lage en
motreaksjon. De er lei av skrytete og selvforherlige julebrev og bestemmer seg
for å skrive ærlige julebrev. Lokalavisen tenner på ideen og publiserer
julebrevene. Reaksjonene lar ikke vente på seg. Snart vet hele verden hvem
julebrevpikene i Finnmark er. Journalister fra nær og fjern valfarter til
Bjørkvik, og når det kommer japanske turister til campingplassen blir
julebrevpikene gjenkjent.
Som
du sikkert allerede har skjønt; jeg elsket denne boka. Den er SÅ Finnmark! Med
kjærlighet og vidd og beundringsverdig mye lokalt materiale behendig tredd inn
i fortellingen. Det er franskmenn på helleristningsfeltet i Hjemmeluft som
klager over at det er snø på helleristningene. Familievernkontoret i Alta er
bekymret for at familierelasjonene skal bli skadelidende med all denne
ærligheten, og det er meditering i Repvåg, energiene skal balanseres før
desember 2012. Til og med Egon Holstad har fått plass i boka. Da jeg leste Holstads
julebrev til redaktøren i Nordlys lo jeg så høyt at jeg lurer på om det kanskje
hørtes over hele Gakori.
De
fem julebrevpikene er forskjellige, og det er Magnhild og hennes beste venninne
gjennom alle år, forfatteren Helene det handler mest om. De andre frustrerte fruene
er; Else, enken som selger melkekvota og drar på cruise, campingplassbestyreren
Berit Anna og Trude, den unge læreren som er litt mer fisefin enn de andre.
En
del av handlingen er forutsigbar – for eksempel hva som skjer når den fisefine
søsteren med den perfekte familien kommer nordover. Men det gjør ikke romanen
dårligere. Det gjør den bare veldig gjenkjennelig. Forfatteren sparker både
innover, utover og bortover, men hun har gjort det med mye ærlighet og
kjærlighet og derfor blir det virkelig god underholdning. Rett og slett en
liten lykkepille av en bok!
Karin
Bjørset Persen bor i Lakselv og i tilegg til å være forfatter jobber hun som
lærer på videregående skole.
Terningkast
5
Den boken skal jeg legge meg på minnet. Hørtes veldig morsom ut...
SvarSlettSolgunn!! Du må ikke skrive så bra omtaler om bøker jeg har liggende, dette MÅ jo bli neste bok ut for min del. Den bare ligger i hylla og venter på at jeg skal bli ferdig med Willam Wisting i Jørn Lier Horst sin nyeste krimbok :-)
SvarSlettTakk for fin anmeldelese - slike omtaler gjør at jeg gleder meg til å lese boken :-)
God helg!
Tusen takk for super omtale, Solgunn! Jeg er så lettet over at du likte den!
SvarSlettJeg håper bare Egon Holstad tar brevet med et smil - det bør han vel, jeg har på sett og vis gjort jobben for han :-)
Ønsker deg en nydelig høsthelg i Alta.
Leste en annen like entusiastisk omtale av denne for ei stund sida, så denne går nok rett inn på ønskelista! Takk for påminnelsen ;o)
SvarSlettSyntes i utgangspunktet denne anti-julebrevideen hørtes kjedelig ut, men nå er jeg litt i tvil.
SvarSlettVisste forresten ikke at det var ei Altabok, bare det gjør jo at jeg må revurdere.
Fru Tunheim : Skriver du om den, må du ogå blogge om den :-) - venter spent!
SvarSlettGroskro: Takk takk, og den var fryktelig morsom. Den kan hende det er fordi jeg kjenner meg sånn igjen i to av hovedpersonene, men jeg lo og lo og lo og noengang skrattet jeg godt!
Karin: Syns boka var veldig fornøyelig! Så det var velfortjent - igjen! Egon Holstad kan vel ikke bli annet enn glad og fornøyd over å bli brukt i en bok?
Berit: Værsågod :-)
Ingalill : Den er ikke egentlig en Altabok - mer en finnmarksbok - og så er det litt altagreier innimellom - men det er jo bare fordi Alta er den fineste plassen i Finnmark! Men jeg har f.eks hørt Agnes i senga nå, og den var mye kjedeligere enn Julebrevpikene - så det er nok noe med hva man kjenner igjen. Litt overvektig dame på 40 som tasser rundt i Kari Traa ullklærne sine mens hun ser over sitt rotete hjem før hun sparker til butikken er bare SÅ gjenkjennelig.
En fantastisk omtale! Jeg har denne boken liggende og nå blir det vanskelig å utsette den noe lenger. Selv om jeg må lese Maria Lang først fordi de bøkene må tilbake til biblioteket :-)
SvarSlettAstridterese: Takk takk, blir spennende å se hva du synes.
SvarSlett