Gå til hovedinnhold

Småsnakk

Det går i ett, travle dager og travle kvelder, men fra og med mandag 10. desember jobber jeg kun 50 % og da får jeg sikkert tid til å slappe litt av innimellom. Å jobbe 50 % er ikke noe jeg egentlig ønsker, men bibliotekarjobber vokser ikke på trær, i hvert fall ikke i Alta, så det er det jeg har å forholde meg til. Men jeg skal søke jobb sørpå - har hatt lyst til det lenge, og nå har jeg muligheten.

Jeg leser korrektur på masteroppgaven til min søster, og så leser jeg et manus til en skikkelig spennende fantasybok for ungdom. Og så leser jeg andre bøker. Selvfølgelig. Raushetens tid av Kathrine Aspaas koser jeg meg veldig med. Det er kveldslektyren min. Syngja av Lars Amund Vaage leser jeg litt innimellom (Ungdommens kritikerpris), og Svart frost av Asbjørn Jaklin leser jeg som anmelderbok. Jeg har akkurat levert inn anmeldelser på Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen og Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring og jeg har sikkert tyve anmelderbøker jeg har så LYST til å lese, men det er jo verken tid eller mulighet til å få tyve anmeldelser i avisa i løpet av noen uker, og dere vet jo hvordan det er: Det kommer jo (heldigvis) stadig nye bøker. Men hvis jeg skal prøve meg på en prioriteringsliste over bøker jeg skal anmelde i avisa så blir det slik:

Vindens navn av Pathrick Rothfuss
Den tomme stolen av J.K. Rowling
Før snøen kommer av Britt Karin Larsen
Kraften av en av Bryce Courtenay
Stormen av Frode Granhus

Dette er en plan - jeg vet det endrer seg, men planer og lister er en god ting, i hvert fall i bokbloggmiljøet, ikke sant?

I går var jeg forresten midtsidepike i Altaposten. Bloggen min var tema og jeg poserte stolt mellom hyllene på biblioteket!



Jeg anbefalte fem bøker :

Balansekunst av Rohinton Mistry
Brente skygger av Kamila Shamsie
Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen
Haren med øyne av rav av Edmund de Waal
Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbaugh



Kommentarer

  1. Jeg kom for å lese Ragdeomtale, og oppdaget til min forskrekkelse at det var ei hel side med bloggposter jeg ikke har fått med meg.
    (pinup solgunn -)

    - også smilte jeg litt for meg selv for du kommenterte at jeg vet hva du liker - men det viser seg å være blank løgn, for den eneste boka jeg har lest av de du anbefaler er blomsterspråket - og den likte jeg ikke.

    Tenk på alt du får tid til å lese med 50%. Tror jeg må avsette en ekstra time midt på natta for å få tid til å rekke overalt. Kommer det valper snart??

    Spent på Syngja!

    SvarSlett
  2. Blank løgn du - neida :-)

    Jeg kan ta halvparten av din jobb, ånn at du får tid til å lese og skrive egne bloggposter tenkte jeg på. Har abstineneser og tenker med gru på at du kan ha overlest og overbelastet bloggmusklene dine slik at du nå er utbrent og nærmer deg datamaskinen med en lett kvame - si at det ikke er sant!!!

    Og valpene, ja, det er veldig trist, men det var sånn at det ble en valp. Kyra fødte den når vi var i India, den var død, og hun fikk ha den inne hos seg i en dag. Så kom en snill nabo og fjernet valpen mens en annen snill nabo tok Kyra med seg på en liten spasertur. Hun lette etter valpen noen timer, men så var det over. Men det hadde vært ganske trist å se henne ligge med den døde valpen i munnen og hun bar på den i ett døgn.

    SvarSlett
  3. Synd med lille-kvalp.

    Så spennande med nyorientering med jobbsøking og tankar om flytting. Så mange moglegheiter! Slik for å løfte det heile inn i positive vendingar. Eg trur nok ganske visst at Solgunn snart arbeider akkurat så mykje ho vil igjen. :-D

    SvarSlett
  4. Positive vendinger er alltid det beste. Da sover man så mye bedre og slipper å være sur og sint og lei seg og skuffet eller hva man nå kan finne på å være. Ting ordner seg alltid, og i dag har jeg fått to henvendelser fra bibliotek "sørpå" - ett konkret jobbtilbud og en mail om en jobb som snart lyses ut. Det er helt fantastisk og jeg føler meg superheldig!

    SvarSlett
  5. Jeg tar det i etapper og overlever nok, selv om det ikke blir så mye egenproduksjon.

    Neiiiii - til valpehistorien. Det var for jævlig. Men godt at hun kom raskt over det. Sørpå sier du? Hva skal du gjøre med hunder og mann da? Og du mener vel egentlig østpå?
    Østlig nok til bookcrossing og greier?

    SvarSlett
  6. Ingalill: Sørpå er sør for Trondheim! for oss nordfra. Men bookcrossing og greier virker fristende! Mannen og hundene kan komme etter! Blir det Oslo kan jeg forresten godt tenke meg å bo alene litt :-) Syns det virker direkte fristende med hybeltilværelse og ingen hunder som maser om tur støtt og stadig.

    SvarSlett
  7. Hei Solgunn! Nå har jeg lest gjennom de siste 10 bloggpostene dine omtrent - har blitt lite bloggliv for meg i det siste, men fint å være her hos deg da.
    Jeg skulle kommentere noe du skrev, men nå har jeg glemt det, sikkert fordi jeg er så trøtt - så da får det bli en annen gang, og så er dette bare en kveldshilsen. Natta!

    SvarSlett
  8. Så hyggelig med en kveldshilsen :-) Kanskje du skulle kommentere at jeg har fridd til deg angående de nordisk råds litteraturpris? F.eks?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.