En stor liten overraskelse - Publisert i Altaposten tirsdag 19. februar 2013
Allerede ved de første setningene
skjønte jeg at dette kom til å bli en ”krølle tærne i fryd bok”!
”Tanta mi blei begravd på en mandag.
Jeg var full og mismodig, men min sjabre tilstand skyldtes verken sorg eller
savn, for den døde hadde aldri stått meg særlig nær, dessuten rakk hun å
passere åtti før hun ga seg, man kan jo ikke forlange å leve evig heller.
Jeg hadde drukket en del før jeg dro
til kirka, jeg skulle tross alt møte slekta, med alt hva det innebærer av
besvær og engstelser……….)”
Hovedpersonen er 25 år gamle Olivia.
Hun jobber på et smelteverk, en
jobb hun liker, men som gjør henne syk. Hun er trøtt, hun føler seg skitten og
hun drømmer om vann. Lindringen kommer ofte i form av å vaske hender, men det
beste er å ta seg et skikkelig bad.
Historien starter i kirka med
begravelsen av den døde tanta, og etter jordfestelsen drar familien til et
hotell for å ha minnesamvær. Olivia føler seg dårlig og går på toalettet der
hun blir sittende i en bås etter å ha kastet opp. En kvinne Olivia ikke kjenner
kikker under avlukket og spør om hun trenger hjelp. Slik kommer Belinda, eller
Bé som hun foretrekker å bli kalt, inn i romanen. Det oppstår en kontakt mellom
Bé og Olivia, og dette første møtet på dametoalettet blir starten på et
spesielt forhold.
Olivia er ikke akkurat bortskjemt med
at noen tar vare på henne.
”Mora mi var ikke interessert i nære
familierelasjoner, og heller ikke barn. Opp gjennom åra fikk jeg gå en god del
på sjølstyr, mens hun var opptatt med sitt.”
Betegnende for forholdet til mora er
dette eksemplet fra når Olivia ser på neglelakken sin:
”Kvaliteten var kjip, den var tynn i
konsistensen, men fargen var uimotståelig, mora mi syntes den var horribel, det
var et godt kjøp.”
Olivia arver et hus i Reykjavik etter
tanta, og hun ønsker å ha med seg Bè over Atlanteren. Om Bé ble med – ja, det
får du vite hvis du leser boka!
Å lese denne lille store romanen var
som å lese 118 sider med poesi. Og likevel er dette en roman som rommer mer enn
monstrøse verk på hundrevis av sider. Hvert ord, hvert tegn virker gjennomtenkt
og jeg kunne ha tatt hver eneste setning frem, viftet med den og sagt: ”Se så
fin den er”!
Venterommet i Atlanteren er nominert
til Ungdommens kritikerpris 2012/ 2013 og er Høvrings andre roman.
Terningkast 5
Høres ut som en liten perle, jeg bestiller med en gang :)
SvarSlettDet er lite om noe som er mer tilfredsstillende en ei lita flis som gjør større inntrykk enn alskens mursteiner.
SvarSlettTittel og forfatter er herved lagret på min mentale harddisk :)
Kjempefin omtale, helt enig med Ellikken om at "Mursteiner" på 150 sider er fantastiske.
SvarSlettAh - denne skal jeg lese. Du
SvarSlettformidler veldig inspirerende!
Jeg ble også fascinert av ditt mann-/kvinneprosjekt, så nå følger jeg deg via facebook for å være sikker på at jeg ikke går glipp av noe :-)
Pludrehanneklem
Elikken: Så fint :-)
SvarSlettLinnformasjon : :-)
Hanne : Tusen takk, smile, smilie, smile og takker ekstra stort :-)
Åh! Må ha!
SvarSlett