Gå til hovedinnhold

Arto Paasilinna : Adam og Eva – Lydbok, 6 timer og 13 minutt




Aatami og Eva på tur mot verdensherredømme

Den lystige men fattige småbedriftseieren Aatami Rymättylä har seks barn med tre forskjellige kvinner, og han bor ikke sammen med noen, verken barn eller kvinner. Den eldste sønnen er voksen og fungerer som grensevakt mellom Finland og Russland, mens de andre barna ser han en gang i året. Og da lar han helst de eldre passe de yngre.

Damene vil ha bidrag, og namsmannen truer med både konkurs og utkastelse. Aatami er smart, han har lenge hatt en drøm om å lage et superlett batteri, et slik batteri som vil forandre verden. På batterifabrikkens hans forsker han døgnet rundt, og det smeller rundt ørene hele tiden, det brenner og det eksploderer, og brannvesenet er lei av å kjøre til Tatermyra for å slukke brannene han starter. De bestemmer at de ikke vil mer. Så en dag brenner hele verkstedet hans ned, og han sitter ruinert igjen. Hvis det ikke var for at han nylig hadde hatt et gjennomslag i batteriforskningen sin, og hadde vært så forutseende at han hadde lagret batteriene på kroppen. Han får en advokat, den alkoholiserte Eva, og hun ser snart verdien i både Aatami og batteriene. Gnske snart er både Aatami og Eva på tur mot verdensherredømme.

Fint lest av Kyrre Haugen Bakke. Koselig og underholdende bok. 

Kommentarer

  1. Denne står faktisk som den eneste boken jeg har avbrutt i år. Ble litt for "morsomt" for meg :)

    SvarSlett
  2. herlig ! eg elsker paasilinna sine bøker,og gleder meg til å lese denne også :D

    SvarSlett
  3. Tine : MIn erfaring med Paasilinna er at jeg tåler bare en bok i året. Bok to blir alltid "alt for mye". Nå var det en stund siden sist, så det var kanskje derfor jeg likte den så godt.

    Mary : :-)

    SvarSlett
  4. Hehe---denne har jeg på iPoden, måtte ta en pause etter den elskelige giftblandersken,, startet da på Harens år, men det stoppet opp--- Hadde vel fårr dosen for en stund da..;)

    SvarSlett
  5. Anita : Det er nok overdose ja :-)

    SvarSlett
  6. Jeg leste 6-7 bøker av han på ett år og fikk min dose, men det er lenge siden så kanskje jeg skal lese ei bok igjen? Jeg synes han er morsom da, den godeste Paasilinna og denne hørtes fornøyelig ut :)

    SvarSlett
  7. Groskro: Heldigvis er Paasillinaoverdoser noe som går over uten bivirkninger. Man må bare ta tiden til hjelp. Kjente du at denne fristet? Da er tiden moden!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...