Gå til hovedinnhold

Det er ikke noe som heter Finnskogtrilogien! Det er kommet ut fire bøker!

Nå kommer et lite hysterisk utbrudd fra det høye nord. Jeg kjenner at det norske folk må opplyses om at det er feil å snakke om Finnskogtrilogien, og selv durkdrevne lesere i ulike lesefora både her og der snakker om Finnskogtrilogien til Britt Karin Larsen.

I bøkene fra Finnskogen, der Lina og Taneli er hovedpersonene er det kommet ut 4 - fire - 4 fantastiske og vidunderlige bøker. Jeg har ikke anmeldt bok 1 og 2 - bare omtalt dem i fornøyde vendinger. Bok 3 er anmeldt her på bloggen, mens bok 4 er anmeldt både her og i Altaposten.

Bok 1: Det vokser et tre i Möstamegg

Bok 2 : Himmelbjørnens skog

Bok 3 : Som steinen skinner

Bok 4: Før snøen kommer

Bok 1-3 ble nylig utgitt som storpocket hos Cappelen, men det betyr ikke at det er en trilogi. Den fjerde boka er den beste - så gå ikke glipp av den alle dere som koser dere med historien fra grensetraktene mellom Finland og Norge.

Her er noen utdrag av anmeldelser av Før snøen kommer, sakset rett ut fra forlaget sine sider:

Finnskogens monument

"Alt skildret i et nydelig språk med sprelsk levende karakterer og flotte naturskildringer. Forfatteren imponerer med sine kunnskaper om samspillet mellom planter, folk og dyr. Historiske romanserier blir ikke stort bedre enn denne."
Terningkast 6 Berit Kobro, VG

Helt vidunderlig

"Britt Karin Larsen har en helt spesiell måte å skrive på. Hun må ha spasert gjennom skogen mens hun noterte ned inntrykk av lyd, lukter og sanser og på en eller annen mystisk måte klarer hun å formidle stemningen så levende og så nært at det er som om alt sammen har skjedd (...) Vakkert, spørrende og nært alt levende."
Terningkast 6 Solgunn Solli, Altaposten

Storslått!

"Det er blitt storslått litteratur, også etter internasjonal målestokk"
"Dette er topp!"
"Det er som en rus du bare vil skal vare og vare."
Cathrine Krøger, Dagbladet

Varm og intens

"Det er imponerende hvordan Britt Karin Larsen klarer å beholde både intensiteten og den veldige bredden i Finnskog-serien.(...)  Dette er fortsatt romaner helt i toppklasse."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Britt Karin Larsen har no skrive den fjerde romanen i serien om folket på Finnskogen, og ho har gjort det med djup innleving og forståing, i djerve skildringar av så vel brutal lagnad som magisk og mystisk samkjensle med naturen."
Odd W. Surén, Dag og Tid

Britt Karin Larsen held høgden i den fjerde romanen frå Finnskogen

"Forfattaren kombinerer stor kunnskap, innleving og forteljekunst. Finnskogenromanane  til Britt Karin Larsen er av dei sterkaste drammane samtidslitteraturen har å by på."
Marta Norheim, NRK P2

Kommentarer

  1. Rett skal være rett, men det aller viktigeste er at enda fler får øynene opp for hvor nydelig hun skriver! Her har du jo fått nevnt henne enda en gang- og snart må det vel "gå inn"?! ☺

    SvarSlett
  2. Det er klart at Larsens fire bøker neppe kan kalles triologi, men det finnes faktisk noe som kalles Finnskog-triologien. Åsta Holts bøker (Kornet og freden, Steinen blømer, Kapellet) er samle i en bok med nettopp denne tittelen. Jeg gleder meg til å ta fatt på både Larsens og Holts sine bøker. Som så mange andre har jeg slekt fra de traktene :) Ha en fin leseuke!

    SvarSlett
  3. Berit : Jepp :-)

    Anne : Ja, ropte visst litt for høyt her - for jeg kjente ikke til Åsta Holt sine bøker - som jeg MÅ lese. Takk takk - og ha en fin leseuke du også :-)

    SvarSlett
  4. eg har lest første bok, og gleder meg til å lese de tre neste :)

    SvarSlett
  5. Mary : De er virkelig gode, og nå så jeg at bok fem kommer i oktober! Skikkelig gladnyheter.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...