Gå til hovedinnhold

Ingelin Røssland har skrevet et fantastisk stev!

Ingelin Røssland - «Kropp»

Alt dette maset om kvinnekroppen 
Er det kje nok me har vett i toppen? 
om me er feite, for små for smal 
ja, uansett så gjer det oss gal. 

No er eg drittlei av all barbering 
napping av bryn og tannregulering 
Av alle krava har eg fått nok 
no vil eg elska og spela rock. 

Ekte kvinnfolk har hår på musa 
ein grepa rufs har dei ned i trusa 
Og gjer det mannfolka redd og små 
så får dei klara seg utan stå.


Dette stevet ble urfremført på den hyggelige kafeen Stift onsdag 29. mai 2013 under litteraturfestivalen på Lillehammer. Først leste Ingelin teksten før det ble stevet. Det var fullt hus, stormende jubel og høy latterfaktor. 

Vigdis Hjorth og Cecilie Løveid  var også invitert og i linken under kan du se Vigdis i fri utfoldelse, bra det også!

http://www.dbtv.no/?vid=2418657429001

Kommentarer

  1. Haha.. herlig stev av Røssland! Og Vigdis Hjorth var - som vanlig - priceless! Takk for linken! Festlig lunch-lesing en søndag :D

    SvarSlett
  2. aariho og Marianne : Ja, jeg likte det jo godt jeg også, mens min datter på 25 syns det var grusomt. Hun mente at Ingelin Røssland sikkert tilhørte kvinnegruppa Ottar.....

    SvarSlett
  3. Gi henne noen år, så tar hun nok poenget :) Jeg har bare SÅ sansen for stev. Husker vi i hine hårde og forgangne tider laget hysteriske (og faktisk jammen ikke så verst) stev på jentefester og vorspiel. Hadde vi bare skrevet dem ned! Linken har jeg lagret. Har et par venninner den vil slå godt an hos :D

    SvarSlett
  4. Marianne : Ja, jeg tror hun trenger noen år på baken før hun setter pris på rettfremtale :-)

    SvarSlett
  5. Haha, både til Ingelin og Vigdis. Pinlig uerfaren når det kommer til stev men føler nå en sterk trang til at vi alle, tar med oss Vigdis, og drar på fest hos Marianne.

    SvarSlett
  6. Ingalill : Ja til fest hos Marianne! Med Vigdis og Ingelin!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...