Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Den svarte vinteren – Pantagruel, 330 sider





Jammen – det er jo ikke krim!

Forlaget kaller dette for en ”deilig dyster kosekrim i det lunefulle Lappland”, og jeg bet på kroken. Først leste jeg bok  1, Dødsønsket, og jeg konkluderte med at det var husmorkrim. I bok to må jeg konkludere med at det ikke er noe krim i det hele tatt. Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, og ellers er det fint lite skummelt som foregår. Så hvordan man har kommet frem til krimbegrepet er for meg gåtefullt, og jeg vet at jeg ikke kan sette denne på krimhylla på biblioteket. Det kan føre til ramaskrik og full oppstandelse.

Men du er kanskje likevel litt nysgjerrig på hva boka handler om? Ja vel, så kan jeg fortelle litt om akkurat det. Mirjam og Hervor som vi ble kjent med i Dødsønsket reiser tilbake til Lappland, nærmere bestemt til det lille svenske tettstedet Kuivalihavaara. Det er Hervors fødested, og det stedet der Mirjam slikket sine sår og opparbeidet seg nok penger til å ta hevn over tre gruelig fæle menn som lurte henne så fælt i første bok.

En av bygda menn er akkurat død, og i testamentet står det at Ralph Sörarve, en av Sveriges mest berømte operasangere, uten noen kjent tilknytning til verken den døde mannen eller Kuivalihavaara, er enearving til  bygdas eneste hotell. Ralph er homofil, og sammen med sin partner gjennom mange år ønsker de å bygget et hotell for de mer kresne homofile – de vil ha rosa penger og de vil satse på spa i Lappland.

Dermed blir innbyggerne i den lille bygda splittet, og noen er for, og noen er imot og alt er veldig forutsigbart, og veldig koselig helt til det blir funnet et lik i kjelleren på hotellet. Men liket er gammelt, og det blir aldri spennende. Jeg tenkte Karin Brunk Holmqvist hele tiden mens jeg leste, og jeg har fått dosen min nå. Jeg leser ikke de neste bøkene om og når de kommer på norsk, (det er planlagt 4 bøker i serien).

Etiketter:

Kommentarer

  1. Anita Ness28. juli 2013 kl. 16:50

    Humrer godt over denne. ---Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, ---hehe-
    Greit å styre unna disse lightkrimmene skjønner jeg.

    SvarSlett
  2. Solgunn28. juli 2013 kl. 16:53

    Anita: Skulle kanskje ha formulert meg tydeligere; liket hadde vært død lenge.....eller noen sånt, humrer litt selv.

    SvarSlett
  3. Kari3. august 2013 kl. 00:12

    Jeg likte den veldig godt, men så har jeg ikke lest så mange andre bøker innen kosekrimkategorien. Og det er jo krim, for det handler jo om oppklaringen av en forbrytelse, selv om den handler om mye annet og :)

    SvarSlett
  4. Solgunn4. august 2013 kl. 15:05

    Kari: Ja, ok da, så er det jo krim, men i et utvannet begrep - hvis alle bøkene som handler om oppklaring av en forbrytelse kommer inn under den sjangeren så blir det mange bøker som må defineres som krimbøker.

    Jeg lurer litt på om forlaget kaller dette for krim fordi krim selger godt?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...
17 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer