Publisert i Altaposten 19. januar 2015
Mellom verdener ble nominert til Nordisk
Råds Barne- og ungdomslitteraturpris i 2014. Boka vant ikke, men det er en stor
anerkjennelse å bli nominert og boka som opprinnelig ble skrevet på nordsamisk
kom i norsk språkdrakt høsten 2014. Det er forfatteren selv som har stått for
oversettelsen. Bok to er allerede utgit på nordsamisk, og det er bare å håpe at
hele serien blir oversatt til norsk.
I Mellom verdener møter vi søsknene
Lemme og Sanne som er oppvokst i en tradisjonell reindriftsfamilie. Lemme elsker å kjøre motorcross og Sanne
elsker å shoppe, ganske vanlige ungdommer altså. De krangler om mobiltelefonladere
og tv-program, og foreldrene prøver med oppdragelse noe som uunngåelig fører
til krangling og diskusjoner.
Når Lemme forteller foreldrene at
utbyggingen av den nye store motorcrossbanen akkurat er begynt, blir faren rasende
fordi den nye crossbanen tar areal fra reindrifta. Lemme og faren har en voldsom
krangel og Sanne og Lemme kjører hjemmefra på Lemmes motorsykkel. De drar til den nye crossbanen og raser litt
fra seg. Men plutselig er tanken tom for bensin, og mobiltelefonbatteriet er
flatt og det er sent og mørkt og langt hjem. De bestemmer seg for å ta en
snarvei gjennom skogen. Det skulle de ikke ha gjort. For i skogen forstyrrer de
en utburd. En utburd er barn som ble satt ut for å dø, eller barn som ble drept
før de ble døpt. I folketroen sies det at hvis slike barn blir forstyrret skjer
det grusomme ting med de som vekker dem. Og plutselig er Lemme og Sanne
forandret til reinsdyr.
Fantasy
Som reinsdyr, fanget med mange andre dyr
som skal vurderes for slakting må ungdommene bruke all sin kunnskap og kløkt
for å komme seg ut av den farlige situasjonen. Etter hvert blir de konfrontert
med både gode og onde krefter og de kjemper for å komme seg tilbake til den
virkeligheten der de er mennesker igjen. Symbolsk nok er det en mørk tåke som
stadig vokser seg større som truer både underverdenen og vår verden, og globale
og lokale miljøutfordringer blir tematisert.
Forfatteren har klart å blande gammelt
og nytt på en overbevisende måte og for mange vil nok miljøbeskrivelsene fra en
reindriftsfamilie være spennende. Kapitlene er korte og veksler mellom Sanne og
Lemmes opplevelser og foreldrenes fortvilelse mens de leter etter barna. Når
det gjelder språket skulle jeg ønske at det var mer spenstig. Det er en del
klisjeer og som voksen leser kan det være irriterende, men målgruppa er barn og
unge og derfor kan ikke klisjebruk trekke så mye ned. Romanen fortelles
kronologisk, men tidsbruken stemmer ikke alltid med opplevelsene. Her tenker
jeg spesielt på den situasjonen der Lemme og Sanne blir skilt fra hverandre, og
Lemme holder på å sulte i hjel, mens Sanne kjemper minutt for minutt. Da virker
det som om Sannes opplevelser varer i noen timer, mens Lemmes opplevelse varer
i mange dager før de plutselig møtes igjen. I fantasylitteratur er det meste lov, og det blir ikke feil i
tradisjonell forstand. Men fortellingen hadde blitt enda bedre med en bedre
forfatterkontroll over tiden.
Màret Ànne Sara er samisk journalist og
multikunstner, bosatt i Kautokeino.
Terningkast 4
Hva var det jeg kalte deg i forrige innlegg. Jo, reinsdyrslitt.pusher?
SvarSlettTror denne blir for ungdommelig for meg men liker, som sagt, at du holder meg orientert, på samelivet. Også gleder jeg meg til du kommer til Oslo!
Samelitteraturpusher var det - og det er en æresbenevnelse :-) Gleder jeg også til å komme til Oslo :-)
Slett