Gå til hovedinnhold

Olivier Truc : Vargsundet : Cappelen Damm, 445 sider

Publisert i Altaposten 24. januar 2017




Miljøkrim fra Hammerfest


Med en reinjagende ordfører som blir beskrevet som et politisk dyr, gamle og unge nordsjødykkere med sine skader, reindriftsamer i kamp mot myndighetene og en grådig oljenæring som går over stadig flere lik for å få en større andel av oljekaka blir Vargsundet en bok det er ganske fornøyelig å lese – kanskje spesielt for oss som ikke er fra Hammerfest.

Den franske journalisten Olivier Truc viser en forbløffende god kunnskap om Finnmark og den samiske kulturen i sin andre kriminalroman der det meste av handlinga er lagt til Kvalsund og Hammerfest. I Trucs forrige roman, 40 dager uten skygge (2014)  ble vi kjent med Nina Nansen og Klemet Nango fra reinpolitiet, og det er disse to som etter hvert får åtte til dels spektakulære mord i fanget.

Den grådige oljenæringa

I Hammerfest møtes ofte en liten gruppe menn på Isbjørnklubben etter ordinær åpningstid. Byens sleipeste mann, eiendomsmegleren Tikkanen er vert. Det diskes opp med god mat og drikke til den lille gruppen som består av representanter fra oljenæringa, samt ordfører Lars Fjordsen. Fjordsen er den mest sjarmerende ordfører en by kan ha, han engasjerer seg sterkt i reinplagen som hjemsøker byen hver vår og sommer. Ja, ordføreren jager selv reinen ut av byen. Men ordføreren er også opptatt av å få nye arbeidsplasser. Han drømmer om  ny stor flyplass og nye olje og gassfunn som skal sikre Hammerfest skatteinntekter langt inn i neste årtusen.  At reinen vil beite der de alltid har beitet ser han stort på. Alt for fremskrittet. Vennene hans i Isbjørnklubben er også av samme støpning. Alle vil ha sin del av oljekaka. Av mennene som ofte møttes på Isbjørnklubben er det flere som blir drept. Hvem som står bak blir avslørt så langtrukkent og kjedelig at det er som å slippe lufta sakte ut av en luftmadrass.

Slik Truc også gjorde i forrige bok tegner han aktørene så karikert at det er på grensen til komisk. Bill Steel, fra det amerikanske firmaet South Petroleums kan tjene som eksempel. Han er grovbygd med tyrenakke og utstående bankende blodårer, har ofte en sigar i munnen og på fritiden ønsker han helst besøk av russiske horer. Eiendomsmegler Tikkanen byr gjerne på russiske horer som kommer med fly fra Murmansk til Kirkenes. I Kirkenes blir de hentet på flyplassen og kjørt til Skaidi der Tikkanen og en reindriftsutøver venter på dem. Reindriftsutøveren kjører gjestearbeiderne fra Murmansk inn på fjellet og plassere dem i en gompi, langt vekk fra nysgjerrige blikk.

Kunnskap om samiske forhold

Det er mye som fungerer bra i denne kriminalromanen, blant annet viser Olivier Truc en dyp forståelse for reindrifta og deres behov. Han viser også en stor respekt for det samiske miljøet, selv om han heller ikke i beskrivelsene av det samiske miljøet klarer å unngå stereotyper. Kapitlene er korte, og språket er bra, selv om jeg har flere innvendinger mot oversettelsen. Blant annet det smått absurde i at folk i Finnmark setter seg på skuteren for å dra til fjells på piknik. I tillegg er boka alt for lang og har for mange store tema knyttet opp mot de mange dødsfallene/drapene. 

For meg virker det som om forfatteren har et genuint ønske om å rette oppmerksomheten mot Nordkalotten og det som skjer her av overgrep mot naturen, og så bruker han krimsjangeren for å nå ut til publikum. Men han overdriver og vil for mye. Innholdet i Vargsundet hadde dekket 10 romaner.

Terningkast 3




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam