Gå til hovedinnhold

Janne S. Drangsholt : Winterkrigen : Tiden : 346 sider














Team Ingebrigtsen møter Team Hvermansen 

Dette er Drangsholts tredje roman om Ingrid Winter og selv om boka er frittstående er det en fordel å ha lest de to første; Ingrid Winters makeløse mismot (2015) og Winter i verdens rikeste land (2016). Liker du lettlest samtidslitteratur med mye humor vil jeg virkelig anbefale disse bøkene.

Ingrid Winter jobber som førsteamanuensis i engelsk litteratur på Universitetet i Stavanger, hun har tre barn, en advokatmann, et litt for stort hus og en bloggende nabokone som tilsynelatende har full kontroll på det meste. 

På jobben er det alltid endringer og fru Winter sliter med stadige rapporter, seminarer, tellekantsystemer og nye program som skal sikre kvalitet og sørge for god nok evaluering. Når instituttledelsen gledesstrålende kan fortelle at de skal slå seg sammen med Kapittelfestivalen og ha kontorfellesskap med dem er det like før hun klikker i vinkel. Hjemme går det ikke så mye bedre. Alle i familien har det fryktelig travelt, og døtrene deltar på aktiviteter hver ettermiddag, noe Ingrid ikke alltid kjenner at hun har verken tid eller overskudd til å delta på. På vei til nok en treningskamp for jenter åtte år er deler av opplevelsen beskrevet slik: 

«Fotballkampen foregikk i det ene hjørnet av den store kunstgressbanen. På avstand kunne jeg ikke engang se barna bak alle foreldrene, søsknene, onklene, tantene og besteforeldrene som hadde tatt turen for å overvære et av veldig mange episke oppgjør mellom J8-lagene til Sandnes og Austrått» 

Hennes egen datter, Alva, surrer for det meste rundt i utkanten av fotballbanen og bruker energien til å se på hendene sine og er ikke synlig interessert i å springe etter ballen, noe Ingrid syns er litt bekymringsfullt, men likevel greit nok. Andre foreldre står som landslagstrenere med energidrikker og peptalk til sine håpefulle både under treningskampen og i pausen. 

Dette er chick lit med en intellektuell vri, ispedd store doser referanser til populære tv-serier, musikk og litteratur. 


Kommentarer

  1. Klikket på en link om Ingensteds, som jeg faktisk har tenkt å lese. Føler meg svært dratt mot fantasy for tida. Meen, Winterboka har jeg lest, og synes forsåvidt den var helt grei, bedre kanskje enn de 2 forrige, litt artig med Kaptittel og alt det der, en føler at den likevel er langt å gå. Hun er så flink/morsom Drangsholt, det kunne vært strålende..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingenlund- ja, innlegget kommer i morgen, men jeg posta det ved en feil helt samtidig med dette, så det er forklaringen på det mysteriske forsvinningsnummeret. Litt fantasy på alle kanter der :) . Ja, Drangsjolt er flink og morsom, så jeg liker godt å lese det hun skriver. Fikk ikke med meg henne på Kapittel, noe som er en smule symptomatisk for festivalen, veldig sosialt og koselig og litt lite tid til å gå på litterære arrangementer

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...