Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen : Mellom nord og natt : Aschehoug : 251 sider

Publisert i Altaposten 26 .september 2021

 Mødre med utfordringer

 

Gøhril Gabrielsen er en vidunderlig forfatter, og hver gang det kommer en utgivelse fra hennes univers kjenner jeg på en forventning om en stor leseopplevelse. Gabrielsen er født og oppvokst i Kirkenes, men hun har i mange år vært bosatt på Østlandet. Dette er hennes sjette roman. De tidligere utgivelsene har fått svært gode kritikker og hun har mottatt heder og utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt. Gabrielsen er en mester i å grave dypt i de mørkeste delene av menneskenaturen og det er ofte gruelig, men hjerteskjærende nært og vondt og derfor også sterk og berørende litteratur. 

 

I årets utgivelse er det to hovedpersoner som befinner seg i to ulike tidsepoker. Den ene er en navnløs jeg-forteller som forteller fra nåtiden og den andre er Helena Södergran, moren til Edith Södergran som bodde i St. Petersburg på begynnelsen av 1900-tallet. Den navnløse jeg-fortelleren er den med størst tyngde i romanen, og historien om henne er lettest å tro på. Jeg-fortelleren jobber som bibliotekar, og når hun introduserer seg selv gjør hun det med tanker om skogen, om naturen og om sitt sterke møte med historien om Edith Södergran. Hun vil fortelle en historie om savn og svik.

 

Jeg-fortelleren føder en datter som hun prøver å unngå å bli for nær. For å klare å skape avstand til datteren starter hun tidlig med å skyve henne fra seg: 

 

«Da hun var tre år, sa jeg: Her er skjorta og buksa, nå kan du kle på deg selv. Da hun begynte i andre klasse: Heretter kan du lage din egen matpakke. Da hun gikk i sjette: Det er ditt liv, du kan ikke lite på meg. Og jeg sa, da hun avsluttet ungdomsskolen: Forvent deg ingen lykke, den må du skape selv.»

 

Gradvis avdekkes bakgrunnen for behovet for å gjøre datteren tidlig selvstendig, erfaringer både i tidlig barndom og ungdomstid har ført til en egenforståelse og mangel på egenverd, en følelse i moren av at hun ikke er til å stole på, at hun kan svikte de mest sårbare, at det beste er å gjøre barnet kjapt voksen og selvstendig slik at hun ikke trenger å stole på moren. 

 

«Som om det er umulig å fatte datteren min som en person, å skille henne ut som noe fullstendig eget, atskilt fra meg selv.»

 

Når Lu som moren kaller barnet begynner på skolen blir bristene hennes som mor og omsorgsperson tydelig. Lu går med sammensetninger av klær andre foreldre ikke ville funnet på, og til og med fottøyet er galt. Selve Lu blir også feil, i morens øyne. Plutselig er det noe med kroppen hennes som ikke helt er som andres barn, tennene, håret, ørene, beina.  

 

Og så til historien om Helena og Edith Södergran, som også er en historie om en mor som har et vanskelig forhold til sin datter. Det som fortelles om Helena og Edith skal være basert på hendelser som har skjedd, men som er lite dokumentert. Edith er et ensomt barn, og moren sørger for at det flytter inn en lekekamerat til henne, Singa, men Helena behandler Singa som et annenrangs menneske, og Singa flykter, noe som får gruelige konsekvenser. 

 

Det er gjennom Helena Södergran at vi blir kjent med Edith, og selv om det var delvis interessant, så skapte tekstbitene om den svenske poeten en avstand til hovedhistorien og til tross for likhetene i mødrenes erfaringer så fungerte ikke Sødergranhistorien noe særlig. Helt isolert sett så er beskrivelsene av Edith gode, og miljø og personbeskrivelsene omkring Edith er fine, men det fenger meg aldri.

 

Terningkast 4 

 

Kommentarer

  1. Så fin omtale Solgunn! Denne leste jeg da den kom ut, og likte den veldig godt. Kjekt med litt spesielle bøker som river litt i følelsene.
    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, og god helg til deg også :)

      Slett
  2. Og jeg som ikke har lest noe fra denne forfatteren. Jøss. Noe bra til gode, ser jeg. Hvilken bok anbefaler du som den beste? Nå ble jeg nysgjerrig :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da kan du glede deg; begynn med Din, alltid - og så Svimlende muligheter, ingen frykt, og så Ankomst. Tror du kommer til å like hennes bøker :)

      Slett
    2. Da er hun på lista, som allerede er lang. Alle de fantastiske bøkene jeg har tilgode å lese!
      Idag ble bobilen satt i vinteropphold. No more ut på tur før neste år. Kanskje like greit, for nå ligger det hvitt på toppene her også..
      Ser ut som du har det som plomma i det berømte Bodø-egget. Kjekt å se! Skal hilse så mye fra I :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam