Solgunn sitt

Superrealistisk roman om tenåringer i brytningstid  Ann Helen Kolås Ingebritgsen jobber som norsklærer på en videregående skole. Hun debuterer med denne ungdomsromanen der tiendeklassingen Synne er hovedperson. Foreldrene er nylig skilt, og faren tenker hun bare på som «han hvis navn ikke skal nevnes». Hun ønsker seg en tidsvender og har ofte magiske referanser, der hovedpersonens begeistring for Harry Potter og hans omgivelser er tydelig. På en sjarmerende og naturlig del flettes elementer fra J.K. Rowlings univers inn i denne samtidsromanen, og det hele er utført meget godt.  Barne- og ungdomslitteratur har alltid tatt opp alvorlige ting, barnelitteratur i oppdragerrollen,  mens ungdomslitteraturen ofte speiler problematiske forhold ungdommene møter. Sinne glir godt inn i denne tradisjonen, med en ung jente med utfordringer som hovedperson.  Synne har ADHD, og hun vil ikke ta medisin for det. Hun er rasende stort sett hele tiden, og eksplod...

Lettlest ungdomsbok Femten år gamle Maria har havna skikkelig på galeien og den kvelden hun blir kjørt hjem i en politibil blir livet hennes endret ganske dramatisk. Maria er en ganske typisk ungdomsskolejente som ikke klarer å innfri alle krav og forventinger som samfunnet og familien setter til henne, og hun kan finne på å velge venner foran familie i enkelte sammenhenger, slik hun gjorde på bestefarens siste bursdag. Maria visste jo ikke at det skulle bli den siste bursdagen han feiret, og hun var så glad i ham, mye mer glad i ham enn hun var i bestemora, og skyld og skamfølelsene hun blir påtvunget av mor og delvis bestemor i begravelsen til bestefaren bygger en ganske tykk mur innad i familien.  Dessuten er det jo Domenic. Han er den supekjekke, mørke og ganske farlige utgaven av kjæreste, han som er mange år eldre og som derfor tar og får regien. Den kvelden Maria blir kjørt hjem av politiet hadde Domenic og Maria utført seksuelle aktiviteter, noe Maria ikke hadd...

Gro Dahle & Kaia Dahle Nyhus : Grevlingdager : Cappelen Damm  I jobben min som Los møter jeg en del elever som har det som Pim i denne boka, og det er ikke alltid at de voksne rundt klarer å skjønne hvordan Pim har det, og hvor skrekkelig redd og vanskelig det kan være å gå på skolen. En gang i tiden syntes Pim at det var fint å gå på skolen, pusten var lett og fin og han gledet seg over livet og over dagene. Men så ble det vanskelig. "Dagene som trestokker og planker.  Tung i magen, tung i beina, hodet full av grus. Hvorfor er det sånn?"  Mamma spør - men Pim vet ikke hvorfor det er blitt slik. Når mamma sier at han kan være hjemme blir alt lettere. Han begynner å tegne hulegrevlinger, det er dyr som ingen har sett før. Pim blir ikke bedre, og de drar til legen som spør Pim om det er noe han gruer seg for, og da svarer mamma - Nei. Og så sier mamma at han må på skolen, for alle barn må på skolen. Og så sier mamma at det er bare tøys når han fortell...

Publisert i Altaposen 8. mai 2020  Hverdagspsykologi Psykologen Peder Kjøs, kanskje mest kjent fra NRK-serien «Jeg mot meg» og som fast spaltist i VG har skrevet en rekke bøker innenfor temaene psykisk helse og relasjoner. Helt i starten av korona-krisen ble hans nyeste bok Alene lansert, og det er vel ikke ofte en forfatter treffer tidsånden så godt som Kjøs gjør med denne utgivelsen.  Boka er delt inn i mange små kapitler med ulike tema og anslag. En del av kapitlene fremstår som transkriberte samtaler med pasienter eller venner, og samtalepartnerne viser ofte en forbausende stor innsikt i eget følelsesliv og de er ofte ferdigfortolket i forhold til barndommens såre opplevelser som årsak til valg som blir tatt i dag.  Kjøs presenterer ny forskning og statistikk som omhandler ensomhet og det å være alene og han diskuterer fordeler og ulemper med ulike relasjoner. I Storbritannia har de en egen ensomhetsminister – og kanskje burde Norge også hatt d...

Publisert i Altaposten 8. april 2020  Jesmyn Ward : Syng, gravløse syng : Aschehoug : 281 sider Traumer, vold og stadige møter med spøkelser «For alle de små, ondskapsfulle tingene hun sa til meg samla seg mer og mer og ble liggende som grus i et skrubbsår på kneet.»  Noen av dere som følger godt med i tidligere anmeldelser husker kanskje min euforiske anmeldelse av Det som reddes kan av Jesmyn Ward fra sommeranbefalingene i 2019. Nå er den unge amerikanske forfatteren som stadig oftere sammenlignes med nobelprisvinneren William Faulkner, ute med en ny roman. Rent geografisk befinner vi oss i Bois Sauvage, Mississippi og hovedpersonen er Jojo. Vi møter Jojo og den fire år gamle lillesøsteren for første gang når bestefar Pop er ute i kjøkkenhagen for å forberede Jojos trettenårsdag. Søsknene har vokst opp hos besteforeldrene Pop og Mom. Moren, Leonie er rusmisbruker, og faren Michael sitter i det beryktede Parchman fengslet. Dette er en roman full av v...

Publisert i Altaposten 6. april 2020 Å legge lykken i andres hender  Mange finnmarkinger kjenner Maren Uthaug fra satirebøkene; Det er gøy å være same, Same shit og Mens vi venter på sola samt debutromanen Sånn ble det fra 2014. Maren er oppvokst i Kautokeino og Danmark og hun bor i København. Hennes andre roman, Der det finst fuglar fikk DR Romanprisen i Danmark i 2018, en pris som kan sammenlignes med P2 lytternes romanpris her i Norge.  Nå er boka kommet ut i nynorsk språkdrakt og denne utgivelsen er av den mer morbide sorten, noe anslaget vitner om. Årstallet er 1920 og en enkemann og hans unge hund går omkring på det forblåste Kjeungskjær fyr på Ørlandet og vansmekter, eller enkemannen vansmekter. Føttene hans blir stadig tyngre, inntil han en dag heiser det sorte flagget og tar livet av både seg selv og hunden på gruelig måte.  Samtidig går Johan rundt inne på fastlandet og vansmekter på sin egen måte. Faren er nylig død, og det er bare han og...

Publisert i Altaposten 25. mars 2020 Å dele for mye  Sigrid Agnete Hansen er programleder og produsent i NRK Troms og Finnmark og hun debuterer som forfatter med denne ungdomsromanen om femten år gamle Anna som må flytte fra hjembyen Tromsø fordi noe vondt og trist har hendt. Det tar fire timer å kjøre fra det gamle hjemmet til det nye, men det er kanskje likevel ikke langt nok til at fortiden ikke innhenter henne:  «Eit rykte reiser fortare enn ein bil kan køyre. Eit rykte treng ikkje feste setebeltet. Eit rykte stig ikkje på ein hurtigbåt, et ei pølse og ser ut av vindauget, ser reklamane på skjermane som heng ned frå taket».  Anna ønsker seg en verden der hun har en venn, en venn som ikke er bestemora – selv om bestemora er ganske tøff og ga henne denne tilbakemeldinga da Anna fortalte hva hun hadde vært utsatt for:  «- Eg hadde faen meg også skifta skule om det der hadde skjedd meg, og så lo hun ein liten latter som fekk skuldrene...