Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 23. september 2022   Sukk, sukk og atter sukk    Når atten år gamle Charlie Cavendish blir funnet død på rommet sitt på ærverdige St. Stephens privatskole tror de fleste at dødsfallet skyldes naturlige årsaker. Overraskelsen er derfor stor når obduksjonen viser at det var inntak av to små tabletter aspirin som forårsaket Charlies død. Han var nemlig ekstremt allergisk mot aspirin, noe han kjente til og derfor naturlig nok holdt seg langt unna.       St. Stephens ligger i Norfolk, mange timers kjøring fra London, men heldigvis befinner den dyktige etterforskeren Jazmine Hunter seg i nærheten av privatskolen. Hun hadde egentlig levert inn oppsigelsen sin på Scotland Yard, kjøpt seg et lite idyllisk hus der hun skulle slikke sine sår, sår som var påført henne av en utro eksmann. Planen var å aldri returnere til Scotland Yard der hennes forhenværende ektemann innehar en lederposisjon. Men når hennes tidligere sjef dukker opp og ber o...

Publisert i Altaposten 17. august 2022   Kvenkvinnen som smilte sola frem  «Ingen mennesker kan skrives ned eller strykes ut. Se ei toimi. Selv om søsteren min dør, lever hun videre, presten har satt kryss ved navnet hennes i boka, og Maria Stina står nå på de dødes side, men det er bare streker, kryss og bokstaver. Ingen pennestrøk er mennesker. Hva hun har sagt til meg, armen hennes rundt skulderen min, faktene jeg har lært av henne som jeg nå lærer videre fordi jeg lever, det er søsteren min, det er Marja. Ingen pennestrøk kan fjerne hvordan vi søstre løfter håret fra nakken når sommervarmen kommer, hun først, jeg etter, andre etter meg igjen.« Slik starter romanen om 35 år gamle Brita Caisa Seipajærvi som i 1859 flytter fra hjembygda Sodankylä. I sleden som kjørereinen trekker sitter den tre år gamle sønnen Heikki og ved siden av Brita Caisa går tolv år gamle Aleksi. Brita Caisa er vakkert skapt og vant med at menn lar øynene festes litt for lenge på kroppen hennes...

  Alderdommens melankoli    Livet til den pensjonerte thoraxkirurgen Birgitte Solheim er avfolket. Den gamle kvinnen vi først møtte i «De siste kjærtegn» fra 2019 er merket av sine levde år, men likevel har hun satset på kjærligheten. Nå bor hun delvis sammen med den pensjonerte arkitekten Javiér som har en mer kjærlig og imøtekommende natur enn Birgitte, noe som gjør at Birgitte med jevne mellomrom må hjem til sin egen leilighet for å få litt luft.   «Selv om vi er enige om å prioritere tosomheten, beholder jeg min gamle leilighet i rue des Thermopyles. Når Javiér er gretten, finner jeg et påskudd for å bo hos meg selv. Eller når han blir for ivrig med de milde og kjærlige ordene sine. Slikt bløthjertet pludder.»    Anfinnsen beskriver forfallet til disse to sterke og uavhengige individualiser med både varme og humor.    Hva skjer i et kjærlighetsforhold der begge står på dødens terskel, og der hygiene, matlyst og de fleste andre lyster er mangel...

Publisert i Altaposten 24. juli 2022     Feelbad i Kukkojävri   «Moderen døde og bror ble taus. Han ble et mehe. Orket ikke å jobbe knapt snakke. Moderen ble til mor. Av respekt. Det var ikke noe stort offer men tross alt. Mor klang av søt gammel kone på et torp som plutselig dør.» I denne andre boka om Jana Kippo og Bror Kippo er det meste av handlingen lagt til morens hjembygd Kukkojävri. Historien starter når moren til tvillingene dør. De kaller henne mor for første gang og respekterer hennes ønske om å bli gravlagt i bygda der hun ble født.   Da de møter opp i kirka får Jana kultursjokk og hun blir først full av undring og etter en stund, et voldsomt sinne. Pastor Silas holder dommedagspreken for menigheten og alle bøyer seg for ham.  «Han holdt de utstrakte dressermene sine over oss. Uten synd fins ingen velsignelse ropte han ut i kirkerommet. Uten bekjennelse fins ingen nåde.  Og forsamlingen svarte.  Uten synd fins ingen velsignelse. Ute...

Publisert i Altaposten 18. juli 2022  Begjær og besvær    «Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».  Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.    De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære  opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.    Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedre...

Publisert i Altaposten 3. juni 2022   En kjærlighetserklæring til jorda    Hun har gravd ned truser på ulike plasser i Oslo, prøvd å melke en bladlus med sine egne hårstrå, og hun har i beste Petter Smart stil lyttet etter flaggermussamtaler med en tidsekspansjonsdektektor, og heldigvis for oss har hun også skrevet en aldeles strålende sakprosabok der hun tar leserne med på eventyr i egen bakgård.    Hanna Bjørgaas er en typisk byjente, født i Trondheim i 1985, og det var tilfeldigheter som gjorde at hun ble biolog. Nysgjerrig har hun visst alltid vært, og denne nysgjerrigheten har hun tatt med seg inn i denne sakprosaboka skrevet for voksne. Både innholdsmessig og språklig er boka kreativ og morsom, og jeg tror forfatteren har hatt det ganske gøy underveis. Teksten har en flyt og rytme som gjør tidvis vanskelig stoff lett å lese, og her finnes nydelige setninger som ga meg lyst til å stoppe opp slik at jeg kunne lese de flere ganger:    «Denne dagen ...

Publisert i Altaposten 6. april 2022  Med blikket vendt bakover      Irene Larsen er godt kjent i det litterære miljøet i nord. Hun har gitt ut flere diktsamlinger, og fikk i 2006 Blixprisen for diktsamlingen Anemonepust. Hun er aktiv i samfunnsdebatten og hun er styreleder i Foreninga samiske forfattere. Nå debuterer hun som romanforfatter med en tettpakket historie om en kvinne midt i livet.     Tittelen på boka forteller at vi skal holde oss langt nord i landet. Mange av oss som er oppvokst i Finnmark og Troms kaller fjellbjørka for skierri, men du skal ikke så langt sør for Tromsø før de fleste ikke vil skjønne hva skierri er.    Frimodig og tøff    Det er Yrja som er hovedpersonen og Larsen har lyktes godt i å gjøre henne troverdig og levende. Yrja har en stor seksuell appetitt, hun inntar ofte litt mer vin enn nødvendig, og hun har brent seg så kraftig på tidligere forhold at hun nå kun vil ha forhold med gifte menn, altså menn som...