Gå til hovedinnhold

Kjersti Anfinnsen : Øyeblikk for evigheten : Kolon: 108 sider







 

Alderdommens melankoli 

 

Livet til den pensjonerte thoraxkirurgen Birgitte Solheim er avfolket. Den gamle kvinnen vi først møtte i «De siste kjærtegn» fra 2019 er merket av sine levde år, men likevel har hun satset på kjærligheten. Nå bor hun delvis sammen med den pensjonerte arkitekten Javiér som har en mer kjærlig og imøtekommende natur enn Birgitte, noe som gjør at Birgitte med jevne mellomrom må hjem til sin egen leilighet for å få litt luft.

 

«Selv om vi er enige om å prioritere tosomheten, beholder jeg min gamle leilighet i rue des Thermopyles. Når Javiér er gretten, finner jeg et påskudd for å bo hos meg selv. Eller når han blir for ivrig med de milde og kjærlige ordene sine. Slikt bløthjertet pludder.» 

 

Anfinnsen beskriver forfallet til disse to sterke og uavhengige individualiser med både varme og humor. 

 

Hva skjer i et kjærlighetsforhold der begge står på dødens terskel, og der hygiene, matlyst og de fleste andre lyster er mangelvare? Der hverdagen består i å snakke om fortiden, og kanskje som Javiér, drømme om å bli husket på. Å håpe at man fortsatt blir invitert til biennaler, og konkurranser der det handler om å skape det vakreste bygget. Anfinnsen utforsker spørsmålene ved hjelp av den ironisk distanserte Birgitte, noe som gir teksten hyppige løft. 

 

Det kommer ikke mange nye mennesker inn i fortellingen og persongalleriet er likt det vi møtte i den første boka med få unntak. Sorgen over mora som alltid holdt Birgitte på avstand, og den avmålte faren som døde tidlig er godt skildret og det er mye klokt om savn og sorg i denne på alle måter korte romanen. Det er både korte kapitler og korte setninger. Språket er nydelig, og Anfinnsen klarer å skrive frem store følelser med et distansert språk. Det er godt gjort. 

 

Kjersti Anfinnsen (1975) bor i Oslo og har gått Forfatterstudiet i Tromsø. Hun mottok Subjektprisen, Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend for «De siste kjærtegn.» 

 

Terningkast 5


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Publisert i Altaposten 18. mars 2016  Vakker eventyrbok Sissel Horndal er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Hun har illustrert mange barnebøker og fått flere priser og gjeve nominasjoner for sitt arbeid. Samisk eventyr En ung jente er alene på fjellet og gjeter reinflokken. Plutselig forandres lyset på himmelen og jenta ser opp mot månen som er helt forandret. Den er blitt så lys og så stor at jenta blir fryktelig redd. Dette må være en sølvmåne! Hun husker bestemoras ord: ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner.” Jentas pappa er et stykke unna sammen med de tre brødrene hennes. Han oppdager sølvmånen og skjønner at datteren er i stor fare. Han velger ut den modigste sønnen og sammen drar de ut i natta for å finne jenta. Men hun er allerede tatt til fange av Stallo, og kun visdomsord fra bestemora og jentas egen kløkt kan berge hen

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.