Gå til hovedinnhold

Det nye landet - Syden.

Hun befinner seg for tiden i Syden.




Klippet ut et setning fra en reportasje i Finnmark Dagblad. Stor bokstav på syden er første gang jeg har sett, måtte bare dele.
Etiketter:

Kommentarer

  1. kristin6. januar 2011 kl. 16:40

    Stor forbokstav er jo det som står i ordboken, da? Syden

    SvarSlett
  2. Solgunn6. januar 2011 kl. 16:43

    Fantastisk! Da lærte jeg noe nytt i dag også!

    SvarSlett
  3. kristin6. januar 2011 kl. 16:45

    Lurer på hvorfor det er sånn? Kanskje det har vært i Språkteigen?

    SvarSlett
  4. Solgunn6. januar 2011 kl. 16:49

    Jeg lurer også. Det virker helt ulogisk.

    SvarSlett
  5. Bai6. januar 2011 kl. 18:08

    Det kan jo hende at dette er eit eksempel på at ordboka tilpasser seg den daglegdagse språkbruken. For sjølv om syden ikkje er ein plass, er det jo brukt som ein plass på folkemunne. Akkurat som Østen og Tropene.... (nei, det blir feil med stor bokstav, eg liker det ikkje).

    Eg og vil til Syden! Eg vil ikkje måke snø!

    SvarSlett
  6. Solgunn6. januar 2011 kl. 20:23

    Jeg vil også til Syden. Og det virker helt naturstridig å skrive Syden på denne måten. Kanskje det er en tilnærming til det engelske språket? Driver ikke de med stor bokstav på alt mulig der borte?

    SvarSlett
  7. guiritana6. januar 2011 kl. 21:15

    Utrolig!
    For meg er ikke Syden et geografisk sted, men en måte å feriere på. Jeg har flere ganger vært på Kanariøyene uten å ha vært i Syden i mer enn et par dager. At folk reiser til sola uten å ha peiling på hvor de har vært, er uforståelig for meg...
    Middelhavslandene, Hawaii, Florida, México, Thailand, Bali = Syden?

    SvarSlett
  8. torbjørn hauken6. januar 2011 kl. 22:42

    Tror Bau peker på noe vesentlig, jamfør Are Kalvøs morsomme bok 'Syden' der han f.eks på s. 13 har 'Fakta om Syden'. Hovedstaden er en badeplass!

    SvarSlett
  9. Solgunn7. januar 2011 kl. 01:22

    Are Kalvø er morsom, men jeg har aldri lest noe han har skrevet. Men Syden altså....Merkelig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer