Gå til hovedinnhold

Fordi jeg fortjener det!

Der var påskeferien bestilt og betalt og jeg er superfornøyd. Vi skal nemlig til Italia, til en liten by mellom Roma og Napoli. Byen heter Terrasina og jeg har ikke hørt om den før i dag. Gleder meg, gleder meg, gleder meg!!
Er det noen som har vært i Terrasina?

Kommentarer

  1. Ååååå, heldiggrisen. Håper det blir en fantastisk tur. Jeg har ikke vært der, men flere ganger i Bologna.Italia er vidunderlig. Ulempen med min jobb, er at jeg ikke vet før 15.mars om jeg skal jobbe eller ha fri i påsken, så på meg blir det nok bare hyttetur om jeg får fri noen dager. Ha en fin helg.

    SvarSlett
  2. Helt rätt! Jag älskar Italien men har heller inte varit i just den byn. Och vilken god idé - påsk i Italien!

    SvarSlett
  3. Fru Tunheim: Tusen takk, og god helg til deg også!

    Hermia: Gleder meg vilt og nesten litt uhemmet!!

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke vært i Italia i det hele tatt, men det står langt opp på ønskelisten!

    Håper du får en fantastisk tur!

    SvarSlett
  5. Jeg har vært i Terracina, som er en helt ålreit badeby! Sjarmerende liten by. Når du først er der, burde du forsøke å få deg en tur til Pompeii. Det er nemlig ikke veldig langt unna. Men styr unna Napoli! Farlig, farlig!

    SvarSlett
  6. Herlig! Italia er deilig. Håper dere får en flott tur sørover. Varme og sol trengs etter en laaaang vinter :-)

    SvarSlett
  7. astridterese: Tusen takk!

    Rose-Marie: Så morsomt at du har vært i Terracina! Skal bare være i 8 dager, så ser for meg at det blir et tur til Roma og ellers totalt stillstand og ferie. Men Pompeii frister jo!

    Ståle: Takk takk, gleder meg mer og mer for hver dag som går!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...