Gå til hovedinnhold

Kathleen Winter : Annabel, Oktober forlag, 379 sider



Troverdig om identitet og ensomhet - Publisert i Altaposten 14. februar 2012



Annabel er Kathleen Winters (f.1960) debutroman som ble nominert til flere store litterære priser i Canada.

I 1968 blir et barn født i den lille landsbyen Croydon Harbour på sørøstkysten av Labrador på Newfoundland. Thomasina, jordmora oppdager at barnet er hermafroditt, det betyr at barnet er født med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer. Den lille familien ønsker at dette skal være hemmelig, og i mange år blir det noe bare foreldrene og Thomasina kjenner til. Om barnet skal oppdras som gutt eller jente er en beslutning foreldrene må ta, og selv om moren ønsker at barnet skal oppdras som jente er det faren som får det siste ordet, og han bestemmer at barnet skal være en gutt. De døper ham Wayne og faren tror at han nå skal få den sønnen han alltid har lengtet etter. Den sønnen som vil like å tilbringe måneder sammen med han i fangsthytta i skogen.
Som barn liker Wayne både typiske jente og gutteting, men faren er redd sønnens feminine sider og reagerer med bryskhet og kulde når sønnen ikke oppfører seg slik det forventes av ham. Det er direkte vondt å lese om hvordan faren fryser ut sønnen og overser ham, og får gutten til å føle seg mislykket.

Noe av det vakreste Wayne vet om er synkronsvømming og han elsker de nydelige draktene pyntet med paljetter og gull som kvinnene bruker. Wayne bestiller en slik drakt og gjemmer den under senga. Han blir en outsider i det lille samfunnet, og moren sliter med skyldfølelse og sorg over å ikke bli kjent med den datteren hun vet hun har i Wayne.
Det er først når Thomasina kommer tilbake etter mange år på reise at Wayne får vite sannheten om seg selv.
Vi følger den lille familien helt til Wayne er voksen og kan ta den store avgjørelsen. Skal han fortsette som mann, skal han bli kvinne, eller er det mulig å være begge deler?
I denne romanen finnes det flere parallelle historier om ensomhet og hemmeligheter og selvfølgelig om identitet. Lettlest er den ikke, men den har mye poesi og vakre stemninger i seg, selv om enkelte ting er direkte grusomme. Og akkurat det er noe av styrken i boka. Kathleen Winter skriver så nært og så direkte at det føles som om Wayne og familien hans finnes, og at dette bare er fiksjon virker merkelig.

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.