Mang slags kjærlighet - Publisert i Altaposten 14. juni 2012
Å skrive nytt om kjærlighet, om egoistiske foreldre og om overgrep i familien kan ikke være enkelt, men amerikanske Bonnie Jo Campell beviser med denne debutromanen at hun mestrer oppgaven.
Margo Cane er en vakker 16 år gammel jente som bor sammen med sin far ved elva. Margo elsker livet ved elva, og hun var alltid med bestefaren i elvebåten hans. Da han døde var det Margo som fikk båten, noe de andre slektningen ikke var videre begeistret for.
Et år før vi blir kjent med Margo blir hun voldtatt av en onkel. Dette ble observert av en annen slektning, som får det til å virke som om hun hadde sett et vanlig samleie. Det blir konfrontasjoner, det blir krangling og det blir skyting. Margo blir nødt til å klare seg alene, og hun tar båten og reiser oppover elva. Hun har en plan om å klare seg selv og bo i forlatte hytter langs elva. Men livet ved elva er ikke bare vakker natur, flotte fugler og stillhet. Det er også andre som er på flukt, og flere av disse blir Margo kjent med, både frivillig og ufrivillig. Mer enn en gang hadde jeg lyst til å rope at hun måtte komme seg vekk. At hun måtte dra og aldri se seg tilbake.
Selv om Margo opplever overgrep, både før og etter at hun reiser langs elva, er hun ikke noe offer. Hun kjenner behovet for hevn og hun gjennomfører hevnen, men hun tar for seg av sex og bruker mannekroppen for å hente kjærlighet, varme og trøst. Helt bevisst gjør hun dette, og det finnes ikke en tøddel sentimentalitet i det hun gjør. Bare en slags erkjennelse av at dette er hennes behov og at én mann kan reparere noe en annen har ødelagt.
Romanen er fylt med vakre naturbeskrivelser, og teksten hyller det enkle livet, uten at valgene hennes blir romantisert. Margo fryser, hun sulter og hun stinker. Men hun er fri, hun bestemmer selv over hverdagen sin og det er ikke mye hun trenger.
Slutten er direkte vakker, og dette er en bok jeg vil huske lenge.
Washington Post kåret En elv en gang til en av de fem beste romanene i USA i 2011.
Terningkast 5
Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor lite jeg får med meg av ting. Skulle jo tro at noe som var kåret til - blant de 5 beste i 2011 - ikke vil gå upåaktet hen?
SvarSlettMen nå vet jeg det, og det høres akkurat ut som ei bok jeg kan like, skal se etter den engelske utgaven
og som vanlig:
Takk for at du skrur på lyset!
Denne har jeg liggende og jeg fikk lyst å kaste meg over den med en gang:) Kanskje dette må bli en sommer bok å lese:)
SvarSlettIngalill - Jeg er jo lyspåslåeren :-)
SvarSlettGråbekka : Ja, men det tempoet ditt trenger du jo mange bøker, og har du denne liggende er det ingenting å vente på!