Gå til hovedinnhold

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider




Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 24. september 2012

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av?  Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt om to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!    

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Jeg har vært så opptatt med løping de siste dagene at jeg hadde glemt at jeg gledet meg til dette.
    , men nå har jeg snakket så mye om Fifty Shades de siste ukene at den framstår som kjedeligere og kjedeligere dag for dag.
    Tror jeg må renske den fra egen hjerne hvis jeg i det hele tatt selv skal greie å få fram noe fornuftig.
    Trenger avstand.

    (også husket jeg jo at du sa det ble treer, og så har du jo helt rett i at det er andre bøker man heller burde forarge seg over)

    Er du ferdig med Catch22 snart?

    SvarSlett
  2. Nå har jeg humret meg gjennom din fornøyelige bokanmeldelse, som jeg helt siden bokbloggertreffet har sett frem til å lese. At du kom deg gjennom 555 sider med elendig språkføring er det faktisk bare å ta av seg hatten for! Det er jo nesten så jeg får lyst til å følge i dine fotspor, bare for å få lov til å være med på debatten om boka!

    For øvrig kan jeg glede Ingalill med at Catch22 er på vei i posten til meg. ;-)

    SvarSlett
  3. Ingalill : Gratulerer med ny rekord! Og vi har jo snakket SÅ mye om denne boka - er enig med deg. Men snart skal vi snakke om Catch22! Må bare få lest den. Har ikke begynt - .....men nå er det bare snakk om dager. Men har en litterær lunsj på torsdag og må lese meg litt opp på gammelt stoff før det.

    Rose-Marie: Humring er bra! Og du kommer jo sikkert til å vansmektes hvis du leser dette, siden du ikke er en sånn typisk Twilightleser. Det blir veldig spennende å lese Catch22 "sammen" med deg!

    SvarSlett
  4. Ååå, jeg hadde glemt den indre gudinnen - HUN ble slitsom hun! Og takk for bra omtale.

    SvarSlett
  5. Jeg er også en av dem som synes Twilight til tider var god underholdning (første og tredje boken ihvertfall), men dette frister ikke likevel. Jeg blir nesten lei og sliten av den indre gudinnen bare ved å lese alle anmeldelsene. Samtidig har man jo lyst til å vite hva dette dreier seg om.

    SvarSlett
  6. Knirk: Takk og takk :-) og tenk at du glemte den indre gudinnen!

    Silje: Likte du Twilight kan det godt hende du klarer å lese deg gjennom den her også, og faktisk kose deg litt.

    SvarSlett
  7. Tusen takk for den flotte anmeldelsen, Solgunn. Skulle jeg gjettet ville jeg nok trodd at terningen hadde vist litt færre øyne. Når det er sagt så syntes jeg det er fint at den landet på en treer, da er det ikke helt bortkastet tidsforbruk.

    Twilight takket jeg ja til, det var god underholdning for meg(eller de tre første bøkene, den fjerde var et makkverk) . Når det gjelder Fifty Shades klarer jeg ikke å løsrive meg fra det faktum at dette faktisk ble skrevet som Twilight fanfiction. Det gir meg en så dårlig smak i munnen at jeg nekter å sponse denne damen med så mye som et øre.

    Jeg har tatt et valg om å lese litt norske serieromaner istedet, det føles bedre å støtte lokalt enn et internasjonalt fenomen med et dårlig språk.

    SvarSlett
  8. Tusen takk Mari, og når det gjelder terningkast så er det jo til tider vanskelig. Toern var nærmere enn firern. Men, det var jo et fint driv helt frem til sexen :-)

    SvarSlett
  9. Catch 22 ankom i posten i dag. Om et par uker er jeg klar, Solgunn! ;-)

    SvarSlett
  10. Mari har et godt poeng der. Og norske serieromaner får nesten veldig lite oppmerksomhet til tross for at mange selger mer enn noe annet i dette landet. I motsetning til disse bøkene som vel får mer oppmerksomhet enn de fortjener. Saken avgjort, godt å få en avklaring på et av livets store dilemmaer;-)

    Jeg har forresten også bestilt Catch 22.

    SvarSlett
  11. Rose-Marie og Silje: Det blir så artig med samlesning av Ingalill sin bok. Jeg SKAL få lest den i løpet av helga!

    SvarSlett
  12. Nå har jeg virkelig ikke lyst til å lese denne, men vet jeg får den i gave fra en venninne som er vilt begeitret. Godt å vite at de første 120 sidene er greie iallfall. Ellers syns heller du skal kaste deg over Julebrevpikene! Jeg lover at det er langt mellom de indre gudinnene :-)

    SvarSlett
  13. Hei Karin! Snakket med to voksne damer i dag om Fanget, og ei elsket den mens ho andre var lite begeistret. Syns det er spennende å snakke om denne boka med lånere f.eks - for det er ikke alltid at jeg klarer å "gjette" om noen liker den eller ikke. Og Julebrevpikene er omsider ankommet - begynner på den til helga :-)

    SvarSlett
  14. Super anmeldelse! Det eneste jeg vel er uenig med er at det eneste problematiske er språket. Jeg mener det er problematisk når purunge piker uten de rette filterne på plass leser dette, men dog.

    SvarSlett
  15. Takk skal du ha! Og jeg støtter meg på doget. For det finnes mye verre ting der ute, både i litteratur, film, dataspill, rollespill og i virkeligheta.

    SvarSlett
  16. Ahhh, Silje, så fantastisk at du også skal lese Catch22, promtu lesesirkel.

    (men Rose-Marie, 2 ukers ventetid?, på den tida er Solgunn allerede ferdig - og hvordan kan dere sammenlikne favorittsitater da??)

    SvarSlett
  17. Jeg har tenkt å spørre den godeste Rose-Marie om vi kanskje kan legge ut omtale samme dag.

    Får ikke lest så mye som jeg ønsker for tia, har hatt hodepine i flere dager. Er vanligvis og heldigvis spart for sånt, og der banka jeg i bordet, men i dag var det så ille at jeg måtte ta meg en sykedag. Mistenker at alderen har begynt å klusse med synet mitt.....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam