Gå til hovedinnhold

Å lese en bok om litteraturkritikk på ulike måter - del 4





Del II – Kapittel 3

Dette tredje kapitlet handler om dømmekraft, og en kritiker er nødt til å begrunne sine dommer.


BH sier at det er viktig at kritikerne har plass og tålmodighet til å drøfte de minste språklige detaljer. Han trekker frem den britiske James Wood som et eksempel på en veltalende kritiker.

BH stiller et interessant spørsmål, nemlig: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk?

Han gir flere svar på spørsmålet og sier blant annet følgende:

”Vi føler vel alle at debutanter ikke skal behandles på samme måte som garvede forfattere, og vi forventer saklighet og et minstemål av habilitet hos kritikere. Man anmelder ikke forfattere man personlig elsker eller hater, med mindre man tematiserer kjærligheten og hatet i anmeldelsen slik at følelsene kan observeres av alle. Heller ikke bør man anmelde fagprosa om saker man vet lite om, eller skjønnlitterære genrer som er en fremmed.” s. 96

Her vil jeg skyte inn at jeg husker en kritiker som ikke var enig med BH i hvordan man skulle behandle debutanter, og den kritikeren het Nøste Kendzior. I boka Kjøss meg som ble utgitt av Kritikerlaget etter hennes død finnes det mange gode anmeldelser og mange gode tekster der hun debatterer blant annet kritikk av debutanter. Nøste mente at man gjorde debutanter en bjørnetjeneste hvis man behandlet dem mildere enn garvede forfattere. Skulle det utvikles, måtte det brynes! 

Tilbake til BH som gir to generelle regler, som jeg her gir kortversjonen av – den lengre finnes i boka på sidene 96 og 97:

1    ”En kritiker bør så mye som mulig løfte frem det mest positive ved en bok”.

2     ”En kritiker bør kritisere alt det som er verd å kritisere.”

Så er det ny rekord i menn og nytt lavmål på kvinner:


Menn:

D. H. Lawrence
Norman Mailer
F. R. Leavis
Edmund Wilson
Lionel Trilling
John Updike
Adam Gopnik
James Boswell
David Hume
Rousseau
Voltaire
Samuel Johnson
Louis Menand
Anthony Lane
Dale Peck
Francis Ford Coppola
James Wood
Don DeLillo
Jonathan Franzen
Ludwig Wittgensterin
Thomas Mann
James Wolcott
Jonathan Yardley
Joseph Addison
Richard Steele
Walter Pater
Carl Nærup
Nils Kjær
Ernest Hemingway
Herman Melville
Norman Mailer
Truman Capote
William Styron
Nelson Ylyren
J. D. Salinger
James Jones
James Baldwin
Saul Bellow
Matthew Arnold
Samuel Tayler Coleridge
William Hazlitt
T. S. Eliot
Henry James
James Joyce

Menn : 44

Kvinner:

Carol Seymour Jones
Michiko Kakutani
Virginia Woolf

Kvinner 3

Altså : Menn 44 – Kvinner  3




Kommentarer

  1. Nå har jeg lest alle fire innleggene og jeg tenker at dette er en bok man kan lære my av. Jeg har tenkt på hvordan jeg skriver og tenkt at min skrivestil ikke er regulert på noen måte. Og det kunne den godt vært. Det er hvert fall noe å tenke over.

    SvarSlett
  2. atridterese: Ja, det er masse å lære her, så jeg gleder meg til å sette meg ned for å lese, og jeg gleder meg over å lære mer.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...