Gå til hovedinnhold

Ronny Trælvik : Hjemgjeld : Bok i Nord, 352 sider


Publisert i Altaposten 10. april 2014 



Jeg liker ikke å være slem, og jeg prøver å unngå dårlige bøker, livet er for kort til at man skal kaste bort tiden på makkverk. Med å lese denne boka har jeg brukt timer av livet mitt på tull, og det provoserer meg og gjør meg grinete.

I Hjemgjeld møter vi 43 år gamle William Blix fra Tromsø. Han har tidligere jobbet som journalist, en svært dyktig sådan, men nå jobber han som hundelufter i Oslo. En kveld William kjører rundt i Oslo oppdager han at en ung mann veiver rundt seg med en pistol. William kjenner ham igjen, det er halvbroren hans. Men den unge mannen vet ikke at William finnes. Men den handlekraftige eksjournalisten putter den unge mannen bak i bilen, og der besvimer han, heldigvis kan man kanskje si. William oppdager at den unge mannen etterforsker deres felles søsters død. Ett år tidligere ble det begått to mord på Bøvær på Senja,  og politiets etterforskning var mangelfull. Før vi vet ordet av det er William,  en forlagssjef fra Oslo, en ond pakistansk kvinne og hennes sex-slave fra Murmansk, en Kiwi-butikksjef som tjente så dårlig at han plutselig hadde sagt ja til å bli leiemorder, en halvgal maler, en dysfunksjonell  familie med en ond og pornogal sønn, en overentusiastisk hotellbestyrer og en rekke andre mer eller mindre spesielle karakterer på plass i Bøvær. Deretter skjer den ene mer besynderlige hendelsen etter den andre, og ingenting henger på greip og det meste er teit.

Det er noe umodent og uforløst over hele denne krimromanen. Jeg er ganske sikker på at forfatteren har kost seg veldig under skrivingen, og fantasien hans er det ingenting i veien med.  

Det er ikke brukt tid på karakteroppbygging, det er ingen å bli glad i, og det er ingen å bry seg om.

Enkelte bipersoner og mange episoder skulle vært fjernet for at boka skulle ha blitt bedre. Men hvis hendelsen med den pornogale mannen, forlagssjefen og hotellsjefen som ble slått ned hadde blitt strøket hadde en av de største bommertene blitt borte, og bare det hadde vært en lettelse. Og hvorfor putte inn  en ung sex-slave fra Murmansk? Attpåtil sex-slave for en pakistansk kvinne som kunne vært dobbeltgjengeren til Cruella de Vil?

Språket er bedre enn innholdet, og forfatteren skal ha ros for de korte kapitlene som penser romanen over mot thrillersjangeren.  Likevel var takknemligheten jeg følte når boka endelig var ferdiglest stor.

Terningkast 2


Kommentarer

  1. Veldig bra skrevet. Enig at du er snillere enn meg, Mer saklig. Men så kan du dette bedre enn meg. Mitt innlegg var slik det blir når jeg blir "hautoillat" - følelelsestyrt. Og så glemmer jeg det som en kollega innprentet engang; sov på det før du sender e-posten...Jeg måtte le når jeg leste innlegget ditt; og spesielt når det kom til at "ingenting henger på greip og alt er teit". Jeg klarer å le både av boken og meg selv nå. Jeg skal forsøke å teste den ut på sørlendingen her i huset. Han er snillere enn meg. Kanskje jeg foretar et "intervju "av han etterpå. Har også en kollega jeg kan teste den ut på Ikke at jeg tror at skribleriene mine har særlig betydning i den litterære verden. Men mitt innlegg ligger som nr 6 på "ti på topp" på bloggen min. Vet ikke hva det betyr for boka. Det setter fantasien min i omløp. Kanskje forfatteren får lyst til å "ta en Erlend Loe" .Håper forfatteren klarer å se litt humoristisk på det. Ta til seg det du skriver. Men man vet ikke. Jeg savnet humor i romanen hans.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å sende inn denne anmeldelsen. Men hvis man vil noe med kritikk, så kan man ikke bare se etter det positive og de bøkene som er bejublet. Har sett at forfatteren har fått gode tilbakemeldinger fra egen lokalavis, og også i Nordlys - og det gjør det enklere å publisere en slik kritikk. Jeg syns ikke boka var god - og jeg har pekt på noen svakheter, og hvis forfatteren reflekterer over dette kan han bli en bedre forfatter. Gi et lite hint hvis sørlendingen eller kollegaen leser boka, så får jeg høre hva de syns.

      Slett
  2. Jeg smiler når jeg leste omtalen din. Da jeg leste boken trodde jeg at det var noen som tullet med meg, så det er litt betryggende at vi er enige :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi er nok enige. Hadde vært spennende å diskutert boka med de ti som har lest den og gitt tilbakemeldinger til forfatteren før boka gitt i trykken.

      Slett
  3. Jeg prøver å huske hvor jeg leste en omtale av denne tidligere, muligens Anita, og hun var hakket mer positiv enn deg, og jeg tenkte, hmm, kanskje en dag, men nå, gikk slegga ned, og jeg stryker mannen forever. 100% konsekvent - helt til jeg ombestemmer meg. Spikern i kista var det du skrev om uferdig, umoden, uforløst. Nesten som guttestreker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har Anita vært positiv? Hmm - interessant! Kan garantere deg 110 prosent at du ikke ville likt denne. Og plutselig en dag har du lest den likevel, og det hadde vært særdeles spennende med en heftig diskusjon.

      Slett
  4. Flott omtale og takk for ærligheten din ang. boka. Jeg fikk også boka fra forlaget som så mange andre bloggere. Tenkte at jeg skulle kose meg i sola med den i påsken, men nei. Den gidder jeg ikke å kikke på, det fins så mange bra bøker ellers. Han har jo gitt den ut på sitt eget forlag, så da vet ikke jeg hvor mange som har lest manuset før det gikk i trykken, ant. ingen.
    God påske!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha. Tror nok heller ikke at så mange andre enn forfatteren selv og hans venner har lest manus før det gikk i produksjon.

      Slett
  5. Bra jobba! Hadde lett snev av angst selv da jeg før påske måtte skrive negativt om norsk krim. Og da snakker vi om krim norske store forlag har gitt ut! Tør knapt tenke på hva man som kritiker må gjennomleve hvis man leser såkalt "vanity publishing".

    SvarSlett
  6. Takk! Ville nok ikke ha lest ut boka hadde det ikke vært for at det var en anmelderbok.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam