Siss Vik har i et kåseri og i bokbloggen til NRK nylig tatt
opp fenomenet med blurbing. Jeg digger blurber, og som Siss Vik lar jeg meg
veilede av blurber. Jeg kjøper bøker når mine favorittforfattere forteller meg
at ”Dette er en bra bok” – eller ”Denne MÅ leses” – hilsen John Irving eller
Sofi Oksanen. Også jeg blir brukt i blurber, og jeg syns jo det er skikkelig
morsomt å vandre rundt i en bokhandel og plutselig oppdage at Solgunn Solli –
Altaposten anbefaler denne. Men jeg blir ikke spurt, det er forlagene som
bruker anmeldelsene mine, og helt ærlig talt så stoler vi jo mer på John Irving
og Sofi Oksanen og New York Times enn på Solgunn Solli i Altaposten, selv om
jeg aldri ville finne på å anbefale en bok for penger, eller ville si at noe er
bra bare fordi navnet mitt kanskje ville havne på forsiden av en pocketbok.
Du er i godt selskap Trude - og der passer du. Jeg tar
gjerne i mot manus på din neste bok, så skal du få en blurb, hvis jeg faller
for den (og det gjør jeg nok) Det kan gi økt salg....Juuhhuuu..
Trude Teige trykte liker på denne. Det kom en del
reaksjoner, mange syns dette var å gå langt over streken. Det syns jeg også.
Dette er uetisk og burde vært slått ned på for lenge siden. Hvis du vil se hva
som ble skrevet kan du gå inn på facebook – hva leser du nå, og i søkefeltet
skrive blurb, da kommer det opp to saker.
Jeg deltok på årsmøtet i Norsk Kritikerlag noen uker etterpå
og snakket der med flere kritikere i riksavisene. Ingen av de jeg snakket med
hadde hørt om Liv Gade og alle mente jeg burde gå videre med dette. Skrive en
sak på dette, sette søkelyset på denne virksomheten. Men jeg gjorde ikke det.
Det som er interessant er at selv om ikke Siss Vik og andre
med et navn innen litteraturformidling og litteraturkritikk i Norge kjenner Liv
Gade så finnes det tusenvis av kvinner som elsker henne. Hun har i mange år
skrevet bokanbefalinger for Familien, og som bibliotekar blir jeg konfrontert
med hennes anbefalinger hver uke. Det er alltid kvinner som kommer, de fleste
er godt voksen og de vil ha bøker som hun har anbefalt.
Selv har jeg ikke noe til overs for litteraturkritikk som
virker kjøpt og betalt og jeg får rett som det er tilløp til krakilskhet når
jeg kommer over Gades formuleringer som ofte innholder et: Les og nyyyyyyt!!!!!
Trodde aldri jeg skulle bruke disse ord, men må gjøre det når det kommer til dette innlegget: Les sakte!!!
SvarSlettJeg husker veldig godt Gade/Teige-sekvensen og grøsser over den fremdeles.
For meg er det fullstendig uforståelig hvordan ukeblad og forlag velger å fronte henne så aktivt som de gjør. Sprudlende dame, men rent skrivemessig overgås hun av de fleste. Da gjenstår kun reklameplakaten i henne, noe som heller ikke er noe å juble (...) over med hennes flittige bruk av identiske ord og uttrykk, selvsagt etterfulgt av tre utropstegn. Kvalitetsmessig er det rett og slett ikke bra nok.
- Og igjen, hvorfor velger noen å betale for en tjeneste som ikke er god nok? Og hvor er folks dømmekraft?
Husker du snakket om "les sakte" :-) og ja, det er en ære når det kommer fra deg.
SlettDet er interessant at forlagene bruker henne så mye - men jeg tviler på om vi noen gang får et ærlig svar.
Godt skrevet, Solgunn. Jeg var en av de som reagerte på kommentaren du har sakset inn i innlegget her.
SvarSlettJeg kjenner spesielt til følelsen du beskriver i siste avsnitt, og jeg kjenner at jeg sliter med å ta den formen for anbefalinger alvorlig.
Innlegget er forøvrig delt på Facebook-siden til bokblogger.no, dette er et viktig tema.
Takk Mari, og ja husker at du kommenterte på facebook, jeg trykte visst bare liker, er litt redd for å kaste meg inn i facebookdiskusjoner i slike grupper, det har lett for å ta helt av.
SlettGodt sagt! Viktig sagt!
SvarSlettIkke bare om tulleblurbene til Gade men også det faktum at det er 1000-vis som hører på henne, elsker henne og styrter avsted for å kjøpe de bøkene hun nyyyyyter og jubler for. Det er ikke rart da at hun er et yndet brukt objekt for folagene, innenfor den sjangeren hun representerer selger hun bøker. Sannsynligvis kassevis.
Og da er det ikke lett å se hva som er spade og hva som er (boblende) plastikk. Personlig får jeg fnatt, men før jeg blir like flink til å spre MINE preferanser til massene, er jeg usikker på hvor høyt jeg kan klage
, selv om hun som smitteeffekt setter oss alle i et dårlig lys.
(Jeg vil jo bare at alle skal lese Catch22 og Paringslek.)
Takk takk. At Catch 22 ble trykt på nytt nå tror jeg at Cappelen kan takke deg for. Vi kastet oss jo over boka og jublet i kor - men den var jo helt umulig å oppdrive, hvis man ikke jobbet på et bilbiotek og kjente til fjernlånssystemet. Men nå - ny pocket - takket være deg! Mangler bare Paringslek i nytt opplag nå.
SlettSå bra sagt, Solgunn! Jeg mener også at det er en kvalitetsforskjell på å bruke anmeldere i aviser etc og andre forfattere enn å bruke privatpersoner som ingen har hørt om. Forlagene må absolutt tenke igjennom hvem de bruker til blurbene sine.
SvarSlettVeldig bra innlegg, Solgunn! I likhet med deg og flere med deg, reagerte jeg også på Liv Gades utspill overfor nevnte forfatter på Facebook-siden "Hva leser du nå". Når jeg ikke har deltatt i diskusjoner om dette tidligere, er det fordi jeg kjenner at det blir litt kleint når navngitte personer omtales. Samtidig er det på sin plass å trekke dette frem i samfunnsdebatten når en og samme person blir blurbet så mye som nettopp Liv Gade, og vi som leser ekstremt mye mer enn folk flest ser at det har gått inflasjon i de samme uttrykken - gang på gang. "Vakker, vond og viktig!" går igjen - da vet jeg etter hvert at bokas litterære mangler overskygges av nettopp en vond og viktig historie (noen ganger holder jo det, men slett ikke alltid - på ingen måte, faktisk).
SvarSlettJeg stoler for øvrig langt mer både på John Irving og Solgunn Sollis blurber! ;-)
Og når man også kjenner til enkelttilfeller hvor det er grunn til å mistenke plagiat av andre bokanmeldelser, så er det nok for meg til å tenke at den stemmen teller ikke i min verden lenger ...
Her synes jeg forlagene må ta et ansvar! Det er de som henter blurber ut fra hva ulike litteraturformidlere skriver. Jeg blir fra tid til annen selv blurbet, uten at jeg noen gang har blitt spurt. Det er helt ok, bare for å ha sagt det! Men dette har nok medvirket sterkt til at jeg sluttet å gi terningkast i mine omtaler, fordi jeg så at det var terningkastene som jevnt over ble sitert. Og da følte jeg meg rett og slett litt teit. ;-)
Takk skal du ha! Jeg liker heller ikke å delta i diskusjoner med navngitte personer når vinklingen er negativ, men denne gangen følte jeg at jeg kunne nyansere litt - det er ikke bare negativt det jeg skriver. Og takk - likte John Irving og Solgunn i samme blurb :)
SlettEnig med deg i at forlagene må ta ansvar, og det er stort sett ok å bli blurba, så lenge sitatene ikke blir tatt ut en sammenheng. Jeg opplever rett som det er at terningkastene mine blir sitert, men jeg føler meg ikke teit, det er slik enkelte aviser gjør det. Og jeg vet at enkelte kritikere i dagspressen som ikke bruker terningkast ønsker seg det - fordi det blir tydeligere hva de mener om boka, og det presser dem også til å være tøffere. Vi diskuterte det på "bakrommet" på årsmøte i kritikerlaget for noen uker siden.