Gå til hovedinnhold

Mohsin Hamid : : Exit West – Lydbok, hørt på engelsk – lest av forfatteren selv - 4 timer og 20 minutt


I forrige uke var jeg innom en bekjent som satt og leste denne boka, og han var så begeistret at jeg straksens fant ut at jeg måtte teste den ut selv. Storytel hadde den tilgjengelig både på engelsk og på svensk, og jeg hørte den engelske utgaven, lest av forfatteren selv. I Norge er det Cappelen Damm som har gitt den ut, første utgave kom i 2017 og pocketutgaven kommer høsten 2018.

Det er mange som liker Exit West veldig godt, og jeg ramser bare like så godt opp noen, men begynner med selveste tidligere president Barack Obama som har eklært at Exit West er på lista hans over de beste bøkene han leste i 2017.

Exit West ble kortlista til Man Booker Prize 2017 (og vinneren ble Lincoln in the Bardo av George Saunders). 

30. november 2017 publiserte The New York Times en liste over de 10 beste bøkene utgitt i 2017, og her kom Exit West med. 

Også Times har med Exit West på listen over de 10 beste bøkene som ble utgitt i 2017. 

Vil du lese mer om hva andre mener om boka kan du trykke på denne lenken. 

Hva handler Exit West om og hva mener jeg?

To unge mennesker, Nadia og Saeed møtes på et kveldskurs og de blir gjensidig tiltrukket av hverandre. Nadia går helt tildekket i svart, og Saeed blir forbauset da han følger henne ut og ser at hun setter seg på en motorsykkel og kjører avsted. De bor i en by som er preget av opprør og vold. Hvor de bor blir aldri sagt, men hvis jeg gjetter på en storby i Syria er det mange andre som er enige med meg i det. Saaed manner seg opp og inviterer Nadia på kaffe, og de blir etterhvert godt kjent med hverandre. Nadia er ikke religiøs, selv om klærne hennes signaliserer det. Hun forklarer at den svarte drakten gir henne fred fra menn. Saeed har skjegg, men ikke så langt som de som bestemmer i landet ønsker, men han er religiøs. Forholdene i byen deres blir stadig verre, og etter en svært opprivende hendelse i Saaeds familie flytter Nadia hjem til dem. Nadia er frimodig, hun har seksuelle erfaringer og hun lengter etter å ha sex med Saeed, men han vil ikke før de er gift. Nadia frister og trykker på, men Saeed holder igjen. 

Det unge paret hører om dører de kan reise igjennom for å komme seg vekk fra volden og terroren i landet, og en dag klarer de å komme seg ut. De vet ikke hva de går til, men trår gjennom en dør og havner på en gresk øy sammen med hundrevis av andre flyktinger fra Afrika og Midtøsten. Vi følger dem gjennom flere dører til flere land.

Mohsin Hamid har en veldig behagelig stemme å høre på, og han leser godt. Temaet er migrasjon, folkevandring, religiøse konflikter og menneskelige relasjoner og Hamid klarer å få frem et tydelig budskap om disse temaene uten at følelser tar overhånd. Og her mister han egentlig meg, fordi jeg liker å bli berørt når jeg leser en bok. Jeg vil bli grepet av fortellingen, kjenne en puls når hovedpersonene blir utfordret eller er i fare. Her er det en klinisk beskrivelse av to menneskers forhold og det nesten kjemisk renset for alt som har med følelser å gjøre. Det er jo godt gjort i en bok som tar for seg krig, forelskelser og folkevandringer, men Hamid har klart det. Ikke siden jeg leste Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen har jeg følt en sånn tomhet i møte med karakterer. De gir meg ingenting, og jeg er ikke nysgjerrig på hva som skjer med dem - ikke i det hele tatt. Grepet med å la mennesker reise gjennom ulike portaler er godt brukt i litteraturen, og her fungerer det helt greit. Jeg elsker fantasy, og et slikt fantasyelement i en mer klinisk bok skader ikke. Men likevel - dette var langt ifra en bok jeg vil sette på noen toppliste, men det var fint å få lest denne, alltid greit å ha lest Man Booker nominerte bøker, og bøker som andre setter høyt. 

Kommentarer

  1. Jøss, her er vi faktisk enige om ei bok igjen :)

    Selv om jeg nok har litt andre grunner for at denne ikke ble en favoritt enn du har. Jeg liker fantasy, men jeg liker generelt ikke når det dukker opp ett eller to fantastiske elementer i ellers realistiske romaner, så jeg var ikke veldig begeistret for dørene. En smakssak, hovedsakelig, men eg følte også at det ble for lettvint å bare hoppe rundt fra sted til sted. Følte meg snytt for det mest interessante på den måten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi begynner kanskje å få en felles smak? Spent på hva du mener om Berge, som jeg leste i forbindelse med jobben som kritikerfadder. Jeg liker Kjærstad godt, har aldri lest noe av ham som jeg har likt dårlig, så kanskje vi skille lag her igjen. Jeg skal innom deg i morgen, for jeg har sett hva du har lovet å legge ut :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...