Gå til hovedinnhold

Noen tanker om å være kritikerfadder for Uprisen 2016 - 2018


Tre år på rad har jeg vært kritikerfadder for Uprisen, og jeg har besøk mange ungdomsskoler i det vakreste fylket i landet, Finnmark. Utfordringene med transport mellom skolene har vært til stede, med lange kjøreturer med 500 kilometer hver vei.  En gang kjørte vi inn i et fryktelig uvær, - det var mellom Vadsø og Vardø, og vi måtte bli en dag ekstra i Vardø. Da dro vi på den flotte Nordpol Kro - en institusjon i den lille byen helt ute i havgapet, og det ble en trivelig kveld som jeg husker fremdeles. Nye venner fikk vi også! 

På tur mot Skjånes 

Men det har også vært fantastiske kjøre- og båtturer i nydelig solskinn i vill og vakker natur. Flyturene har jeg vært veldige heldige med, perfekt flyvær og ingen kanselleringer (noe som vi i Finnmark regner som helt vanlig). Og så må jeg jo ikke glemme å fortelle om alle dyrene jeg har sett;  elg, rev, rein, hare, rype, havørn og kongeørn, og ganske mange andre levende skapninger.



Å være kritikerfadder betyr at jeg forhåpentligvis skal være en ressurs for lærere og elever i prosessen de er i når de jobber med Uprisen, og jeg skal gi råd og tips om hvordan elevene arbeider med kritikerrollen.

Nedenfor følger noen eksempler fra et besøk i en klasse. Her har elevene arbeidet i grupper, og presenterer anmeldelser gruppevis. Når presentasjonen er ferdig får hver gruppe en umiddelbar tilbakemelding. Uthevet tekst er direkte sitater fra fremlegg.

Elever: Den er skrevet på rett måte!  Kritikerfadder: Men det må dere fortelle mer om. Hva er rett måte? Gi gjerne eksempler.

Elever: Det er et viktig tema. Kritikerfadder: Men hva er temaet, og utdyp hvorfor det er et viktig tema.

Elever: Den har bra lengde. Kritikerfadder: Hvor lang var boka, og forklar hvorfor denne lengden passet til akkurat denne boka.

Elever: Her er mange virkemidler. Kritikerfadder: Her er det greit å beskrive virkemidlene som er brukt, og gjerne gi noen eksempler.

Elever: Denne boka var for spesielt interesserte. Kritikerfadder: Her må det begrunnes. Hvorfor er boka skrevet for spesielt interesserte og hva mener dere egentlig med spesielt interesserte?

Elever: Litt for overdrevent. Kritikerfadder: Hva var det som var overdrevent? Vær tydelig.  

Elever: Man faller ut.  Kritikerfadder: Hvorfor faller man ut, og når gjør man det? Er det på grunn av innhold, tempo, gjentakelser, karakterer, lengde? Gi gjerne eksempler.


Variasjonen når de gjelder motivasjonen i klassene har vært enorm, og jeg har opplevd de mest motiverte elevene jeg noen gang har møtt, og de minst motiverte elevene jeg noen gang har møtt. I toppmotivasjonsklassen hadde ALLE elevene lest bøkene, de fleste hadde lest ferdig de fem bøkene som konkurrerte om å vinne Uprisen. I minusmotivasjonsklassen var det ingen elever som hadde lest bøkene. Men jeg hadde samme opplegg til begge klassene og for å være helt ærlig – det fungerte ikke optimalt på noen av dem.

Vanligvis fungerer opplegget jeg har forberedt bra, og det blir god stemning i klassen. Jeg har opplevd at elever har kommet bort til meg etterpå og sagt at de aldri kommer til å glemme denne timen og at det har vært den beste skoledagen de har hatt.

Klassen har stemt

Store forskjeller

Det motiverte klassen hadde allerede gjennomgått det jeg skulle gå igjennom – og de hadde gjennomført diskusjoner om bøkene, og skrevet bokanmeldelser. Da jeg kom på besøk og gjorde det jeg bruker å gjøre på første besøk; presentere meg og snakke om hva som bør være med i en anmeldelse – så var det kun jeg som var det nye – ikke stoffet jeg presenterte. Og tre timer kan fort bli kjedelig for alle parter hvis man ikke rekker å snu i tide, så det gjorde jeg delvis – men ikke helt. Jeg er ganske bøyelig og tøyelig, men noe av opplegget måtte brukes, også fordi jeg jo ikke kjente klassen, og det bare gradvis gikk opp for meg hvor dyktige de var. Her var det hele tre lærere i klassen, og alle lærerne var ivrige og erfarne lesere som hadde lest alle de nominerte bøkene.

I minusmotivasjonsklassen var det ingen som hadde lest noen av de fem nominerte bøkene - ikke engang læreren. Det var ingen som likte å lese bøker heller, og det å skulle tilbringe tre timer sammen med meg virket ganske utfordrende for dem. Men – vi fikk det til, på et vis. Det å skulle diskutere bøker man ikke har lest, er vanskelig, så det forsvant helt naturlig ut av opplegget. Men jeg ga elevene skrive- og refleksjonsoppgaver, og det ble nyttige diskusjoner omkring kreative prosesser.


Her er lenken til Uprisnominasjoner 2018– Vinneren ble Thomas Enger med Killerinstinkt 
Her er lenken til Uprisnominasjoner 2017 – Vinneren ble Asbjørn Rydland med Galderstjerna

Her er lenken til Uprisnominasjoner 2016  - Vinneren ble Jan Tore Nordeng med Alfahann 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam