Gå til hovedinnhold

Franz Kafka : Prosessen, Lydbok : 9 timer og 6 minutt



Tidenes bragd!

Det var akkurat de ordene Pål brukte for å beskrive følelsen han satt igjen med etter at vi ble ferdig med prosessen. Og det var ikke Kafka han mente som hadde utført tidenes bragd, - nei,  det var vi!

Hver for oss har vi prøvd å lese Prosessen. For nitten år siden gjorde jeg mitt første forsøk, men jeg ga opp etter tyve sider. Pål hadde allerede gitt opp noen ganger og da jeg forsøkte meg igjen for 10 år siden (det er jo kåret til verdens beste bok for f....!), giddet han ikke å prøve engang. Jeg ga meg på side 40.....

Men så fant vi ut at vi kunne høre Prosessen som lydbok, og selv om vi har brukt mange kvelder på prosjektet, så har vi klart det. I natt klokka 04.10 kunne vi juble over stillheten etter at siste cd var spilt, og i løpet av prosessen! har vi  gremmet oss grønn og undret oss lilla, men nå er det gjort og det kan ingen ta fra oss. Hurra!!!

Hva syns jeg om boka? Kjedelig, omstendelig, utmattende, forvirrende og når de siste 40 minuttene åpenbarte seg; genial!

Håkon Ramstad leser, og det er første gang jeg har hørt han lese. Han leser godt, men veldig bærumsaktig, det er ikke etter, men efter, og den nasale tonen kan bli ganske enerverende. Men det er ingen grunn til å klage, det er tross alt han som har geleidet oss gjennom boka. Så takk Håkon og takk Lydbokforlaget!

Kommentarer

  1. Eg har alltid likt Prosessen, men eg har ikkje fått til å lese noko anna av Kafka.

    SvarSlett
  2. Ramstad leste den siste lydboka jeg avbrøt. Høegs - Den Stille Piken - og du har rett i det nasale, bærumsknasale. Monotont var det også, men det er godt mulig jeg tillegger han alt dette fordi jeg ikke maktet boka.

    - men Prosessen har jeg da lest, i den tiden alt jeg leste skulle analyseres i filler - i forhold til obskure teorier og det hverken var plass eller tid til å finne ut hva man selv mente - EGENTLIG.

    - ikke lett å være K!

    SvarSlett
  3. Denne boken tror jeg ikke at jeg kommer til å lese eller høre. Og i hvertfall ikke hvis det er kjempekjedelig helt til slutten... :-)

    SvarSlett
  4. Oi oi, gratulerer! Jeg tror jeg kom til side 50 eller noe før jeg bare aldri fortsatte, men jeg har lyst til å lese den. Rettelse: jeg SKAL lese den! Lydbok er definitivt et godt alternativ :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam