Gå til hovedinnhold

Jette A. Kaarsbøl : Din nestes hus : Lydbok - 12 timer, 40 minutt





Sånn passelig....

Jeg elsket forfatterens første roman; Den lukkede bok, men hadde hørt ganske mye negativt om denne boka, så jeg hadde ikke så høye forventinger, og det var fint for meg! For da ble jeg ikke så skuffet.


"Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av."
Lydbokforlaget

Jeg tenker at boka var helt ordinær, og at Duc leser helt greit, selv om jeg synes at han har en sytende stemme....spesielt når han gjør kvinnestemmer. De har lett for å høres klagende ut. Det er over en måned siden jeg hørte boka, og jeg er jo helt på etterskudd med å skrive omtaler, så derfor jukser jeg og bruker forlaget sin omtale - men det betyr jo bare at jeg ikke ble så veldig grepet!




Kommentarer

  1. Jeg var også kjempebegeistret for "Den lukkede bok". Det var en flott leseopplevelse. "Din nestes hus" var veldig annerledes. Den kunne nesten vært skrevet av en annen forfatter, tenker jeg... Helt enig med din vurdering av boka: Helt grei, men ikke mer. Jeg klarte ikke å identifisere meg med noen av personene, dessverre, og da blir jo lesingen (lyttingen) så som så.

    SvarSlett
  2. Jeg likte også første boka mye bedre, men denne var også god.
    Ikke like mye hjertesmerte og bitterhet men mye snusk under overflaten uansett.

    Så at jeg i egen omtale ga godord til Duc, men du har så rett i at han ikke takler damestemmer
    (eg. Rampejenta, der jeg måtte holde meg for ørene -)

    Hører nå på Koch sitt sommerhus med Ribu - og begynner å få litt sansen for han - selv om det skal mye tid til å viske ut det dramatiske middelalderuttrykket fra Havets Katedral.

    SvarSlett
  3. Bokofilia : En annen forfatter - kanskje det er riktig, for jeg er enig med deg her, det var som om to helt forskjellige personer har skrevet bøkene.

    Ingalill : Duc har mistet glansen, og Ribu er mye flinkere, likte han veldig godt i sommerhusboka :-)

    Beklager sent svar, men jeg driver med autoutlegging av bloggposter, er bare innom ett par ganger i uka, og satser på oppsamlingskommentarer!

    SvarSlett
  4. Jeg likte denne også ganske godt jeg, synes jeg å huske. Må sjekke litt...vent litt...
    Jo, jeg likte den veldig godt! Her står det: http://knirk.no/2009/12/din-n%c3%a6stes-hus/

    Ha en fin søndag!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...