Gå til hovedinnhold

Britt Karin Larsen : Før snøen kommer : Cappelen Damm, 461 sider




Helt vidunderlig! Publisert i Altaposten 22. januar 2013

Den siste boka jeg leste i 2012 ble også den beste. Har du ikke lest de tre første bøkene i serien om folkene på Finnskogen har du mange fantastiske lesestunder foran deg. Før du leser denne fjerde boka i serien må du lese de tre første; Det vokser et tre i Mostamägg, Himmelbjørnens skog og Som steinen skinner.

Handlingen er lagt til området mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet. I de første bøkene var det mye som minnet om Hamsun og spesielt Markens grøde. I denne fjerde boka minner deler av teksten om Torill Brekkes triologi om den norske utvandringen til Amerika.

Taneli og Lina bor fremdeles på Mostamägg, og selv om alderen begynner å sette sine spor arbeides det fremdeles hardt. De små gårdsbrukene kaster ikke mye av seg, men så settes ikke kravene så høyt heller.  Men noen vil ha mer, og nå bygges det veier i skogene og båtene går oftere og fortere til Amerika, og mange unge søker lykken i Christiania eller i Amerika – langt borte fra de små hyttene er det uansett.

Britt Karin Larsen har en helt spesiell måte å skrive på. Hun må ha spasert gjennom skogen mens hun noterte ned inntrykk av lyd, lukter og sanser og på en eller annen mystisk måte klarer hun å formidle stemningen så levende og så nært at det er som om alt sammen har skjedd! Og vi som lesere har vært med på alt sammen. Hundre sider er det igjen når jeg skjønner at jeg ikke klarer meg uten tørkepapiret. Og jaggu fikk det bein å gå på! Jeg hulket meg gjennom de hundre siste sidene, mens jeg sa til meg selv at dette er jo bare en bok. Men så er det jo ikke bare en bok  - det er et kunstverk! Vakkert, spørrende og nært alt levende.

”Av alle naturens mirakler har Lina ofte tenkt at blomsten må være det fineste, deretter har hun tenkt på fugler, sommerfugler, alt som er i stand til dette eventyrlige, å fly. Men menneskebarnet da, så hjelpeløst det enn er når det kommer til verden, er det ikke et enda større mirakel? Og menneskehånden. Den som kan verne, knuse, kjærtegne og slå, rive ned og skape nytt, bruke de fineste instrumenter, skrive de vakreste brev.  Hun søker Tanelis hånd med blikket, og blir varm. For det største miraklet av alle må den være, menneskehånden, ja, til og med hennes egen, der den holder øksa hun skal til å hakke granbar med, ja, til og med den.”

Det er bare å be til den herre Jomala om at det kommer flere bøker fra Finnskogen.

Hurra for Britt Karin Larsen!


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Disse er jeg glad for at jeg ikke har lest, så jeg har store leseopplevelser i vente!

    SvarSlett
  2. Nå er jeg helt sikker på at jeg må lese disse bøkene :-)

    Har du forresten lest "jeg vet hvem du er" av Yrsa Sigurdadottir? Vanvittig skummelt! Kommer ikke til å gå alene på utedoen på hytta med det første... :)

    SvarSlett
  3. Nettopp. Disse har jeg hørt så mye om, og jeg skal veldig lese dem. Gleder meg.

    SvarSlett
  4. Bokelskerinnen : Ja,heldige deg som enda ikke har lest disse. Britt Karin Larsen har skrevet masse andre bøker som jeg fremdeles ikke har lest, så heldig meg også :-)

    Magi: Ja, virkelig!

    Karin : Yupp - det må du! Det Yrsa skriver er alt for skummelt for min smak. Men bøkene hennes er populærer på biblioteket, og krimleserne blant ansatte er vilt begeistret. Ho ene måtte vekke mannen sin en natt mens hun leste, hun torde ikke lese alene.......snill mann da :-)

    Mette: Ja, ikke sant! Men hele boka er slik, kunne ha funnet slike sitater på hver eneste side. Så dette er gull.

    Knirk: Ja!

    SvarSlett
  5. Jeg trodde det "bare" var en trilogi, men nå ser jeg jo at jeg tok feil. Takk for oppklaringen! Jeg er veldig glad jeg har denne (forhåpentligvis) fantastiske leseopplevelsen foran meg jeg også, ser veldig fram til å ta fatt på dem etter hvert.

    SvarSlett
  6. Jeg slukte denne boka i romjula, og det var nesten så jeg gråt da den var ferdiglest. Disse bøkene er så fantastiske at jeg bare må anbefale dem til alle og enhver. Nesten så jeg misunner alle som ikke har lest dem enda... Jeg har lovprist alle fire på bloggen min.

    Har sett det er kommet en samlepocket med de tre første bøkene, men kanskje det kommer en med alle fire i etterhvert også??

    SvarSlett
  7. Du da,
    det siste jeg kunne tenkt meg var å lese ei bok om et tre fra denne marka som høres akkurat ut som mogstadmarka, der jeg vet det finnes mange trær hvor ingen innbyr til poetiske hulk over slekters gang.
    Men nå har disse overbevisende og vakre ordene dine brent seg inn i hukommelsen, som vil si at det vil være helt umulig å overse skulle jeg valse forbi rette bibliotekhylle.

    (nå må jeg tine fjeset mitt)

    SvarSlett
  8. Har ikke lest noen av disse bøkene. Høres bra ut. Men akkurat som jeg synes det er litt tungt å starte på en murstein, er det tungt å starte på en serie.

    SvarSlett
  9. Tone : Fint å kunne oppklare!

    Anita : Ja, vi er helt enig :-)

    Ingalill : Ja, jeg ja! Som vet at du ikke kommer til å gråte like mye over bok 4, men å felle noen tårer, det kommer du til å gjøre....

    Lillesøster: Kanskje du også kommer til å elske de her bøkene, når du først begynner. Selv om det virker litt mursteinsaktig :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam