I forrige uke ble det klart at Vigdis Hjorth fikk Kritikerprisen 2012 for Leve Posthornet. Gratulerer så masse!
Leve Posthornet var også nominert til Ungdommens kritikerpris. Jeg var begeistret for boka, og jeg er jo jevnt over ganske så begeistret for Vigdis Hjorth, kanskje litt påvirka av den største fanen av dem alle; Ingalill.
I Honningsvåg hos min kritikerklasse skulle vi snakke om Leve Posthornet. Vi hadde allerede diskutert Mona Høvrings bok, og den var det mange som likte - over 4 i snitt, noe som er veldig bra. Så tok jeg frem den blå, tynne boka med den røde postveska på. Og klassen stønner! Den ene gutten la hodet i hendene og da jeg spurte om han kanskje kunne sette ord på hva han følte når han skjønte at vi skulle snakke om denne boka sa han:
"-Korfor vil dokker oss så ondt? Det hær va jo en lidelse. Æ trudde æ skulle dø av kjedsomhet mens æ læste."
Her er stemmene fra klassen:
I Honningsvåg hos min kritikerklasse skulle vi snakke om Leve Posthornet. Vi hadde allerede diskutert Mona Høvrings bok, og den var det mange som likte - over 4 i snitt, noe som er veldig bra. Så tok jeg frem den blå, tynne boka med den røde postveska på. Og klassen stønner! Den ene gutten la hodet i hendene og da jeg spurte om han kanskje kunne sette ord på hva han følte når han skjønte at vi skulle snakke om denne boka sa han:
"-Korfor vil dokker oss så ondt? Det hær va jo en lidelse. Æ trudde æ skulle dø av kjedsomhet mens æ læste."
Her er stemmene fra klassen:
Syns det var ganske fornøyelig.
Avslutter med bilde av rundkjøringa i Honningsvåg.
Honningsvåg; byen med en - 1 - rundkjøring. Og rundkjøringa er så liten at man må vite at det er en rundkjøring for å skjønne hvordan man skal kjøre i den. Søtt syns jeg, som bor i en by som har masse rundkjøringer, og ikke et eneste trafikklys.
Ikke bare "diskusjonen" og avstemninga som var fornøyelig; hele innlegget var jo det!
SvarSlettTakk for det :-)
SvarSlettSjarmerende var det hele fra A til Å. Jeg humret godt av kommentaren til eleven, den gav meg lyst til å lese boken for å se om jeg er enig eller uenig i hans dom.
SvarSletthihi - det var det jeg visste at jeg ikke lenger har noe til felles med ungdommen, Vigdis blir altså spikern i kista, selv om avkommets flaue oppgitthet til mine 'ungdommelige' morsomheter og aversjon mot kreftbøker burde ha ha spikret den igjen for lenge siden.
SvarSlettDet forbauser meg egentlig ikke det minste at ungdommen ikke likte posthornet. Du må ha passert en viss alder for å komme i en vigdisinspirert identitetskrise. De ville nok hatt større glede av de tidligere bøkene.
Morsom bloggpost :) Jeg har aldri lest noe av Vigdis Hjort, det er kanskje litt dårlig av meg. Men den rundkjøringen den var fin :-)
SvarSlettDenne har jeg liggende på vent. Gleder meg.
SvarSlett