Finnmarksløpet 2013, Skoganvarre og en liten tur til Finland

Lørdag var det jobbdag for meg. Med tusenvis av mennesker i gågata, rett på yttersia biblioteket ble jeg litt påvirket av stemninga. Pål var ute og tok noen bilder.

Det første bildet er av Nina Skramstad og hennes hunder. Syns det var så morsomt med den supergira hunden som spiste snø, men vet ikke helt om det kommer frem på bildet. Som du ser; mye styr, media og aktivitet.

Klokka 15.10 var jeg ferdig på jobb, klokka 15.20 starta Pål, svigermor (på 81 år) og jeg selv mot Skoganvarre, det andre sjekkpunktet. Vi hadde bestilit en leilighet på Skoganvarre Villmarkssenter, en leilighet som lå noen meter fra sjekkpunktet. Det er 20 mil fra Alta til Skoganvarre, men vi må over to fjelloverganger, og i går havna vi midt i et polart lavtrykk. Jeg skjønte det når vi var på tur mot bommen på Sennalandet, og sa til Pål at veien sikkert var stengt. Neida, sa han - og fikk rett.

Men veien ble stengt noen minutter etter at vi starta, slik at vi HELDIGVIS bare trengte å konsentrere oss om å holde bilen på veien, og ikke trengte å være redd for å møte andre bila. Det var som å kjøre i en sekk med hvit snø. Vi så bare fra stikke til stikke. Og dette er på en veistrekke der jeg for noen år siden satt fast 6 timer i en kolonnekjøring, der kolonna hadda brøytebil foran og bak - likevel gikk det ikke. Så, jeg var litt småsvett og kjente at det ble litt klaustrofobisk, men så gikk det jo bra. Det andre fjellet; Hatter, var som en drøm å kjøre over, og da vi kom til Porsangerfjorden var det fint vær igjen. Vi kom frem til Skoganvarre og ble møtt med nyheter om at de fleste handlerbilene sto ved bommen på Sennalandet og venta på bryøytebil og kolonne, og det hadde de gjort lenge. Så - deilig å komme frem til sjekkpunkt Skoganvarre selv om det var innmari mye folk der.

NRK var nede på isen og gjorde opptak, og det ene hundespannet etter det andre kom inn. Vi tok imot noen, snakket med litt kjentfolk og så gikk vi opp i hytta, laget finnbiff og tok oss noen glass rødvin. Luksushytteliv.

Vi sto opp ganske tidlig på søndagsmorgen, da var det kun ett hundespann igjen, Dave King fra Alaska. Han brøt på Skoganvarre, og hvorfor han brøt, det vet jeg ikke. Jeg snek meg til noen bilder, og følte meg som en paparazzi.

Her er sjekkpunkt Skoganvarre - søndag morgen. Bare halmen og lyskasterne igjen.

Nå vi fra Alta står i Skoganvarre og vil hjem har vi to muligheter. Enten kan vi kjøre tilbake samme vei som vi kom, eller vi kan kjøre om Karasjok. Velger man turen om Karasjok er det litt lengre, men det er  ofte mye bedre vær på innlandet, og dessuten, tralala, det er jo så nært til Finland. Bare 2 mil fra Karasjok sentrum er Karigasniemi tollstasjon, og bare 200 meter fra den igjen ligger det flere matbutikker. Så vi valgte indre riksvei, og tok turen til Finland. På veien opp til grensa kom vi på at vi hadde glemt passet til Lihku og dermed måtte svigermor (hun ville veldig gjerne vente i bilen) og Lihku sitte i bilen på tollstasjonen og vente mens vi kjøpte deilig finsk KJØTT. For dere som ikke er vant til å handle i Finland så skjønner dere nok ikke hva jeg snakker om.

Men finlenderne har nydelig badsturøkt skinke og bacon, og det er 100 gang bedre enn norsk skinke og bacon, og derfor var det disse matvarene vi lastet vognen full med. Og så kjørte vi tilbake til Alta - ca 30 mil ble tilbaketuren på, og med skiftende vær, med snø og fokk var jeg glad da vi endelig fikk parkert hjemme.

Tre av våre huskier har gått Finnmarksløpet tidligere år; Kyra, Emil og Øre og det er hunder som i dag får sledeturer tre gang i uka på vinteren og på sommeren bruker vi de mest til sykling og turgåing.

                               Emil og Kyra
                           
Eh - bokblogg ja. Jeg hadde en bok med meg på tur. Boka ble ikke åpna, men for spesielt interesserte kan jeg si at det var DENNE.