Når helter falmer - Publisert i Altaposten 19. mars 2013
Blir
alt bare bedre med årene? Fay Weldon har i sitt 82. år kommet ut med ny roman,
og ikke bare det, dette er første bok i en planlagt trilogi. Dama har mot nok, men
sitter håndverket like godt som før?
Da
jeg var i tjueårene, altså i gamle dager, var Fay Weldon min favorittforfatter.
Jeg leste alt hun skrev, og En hunndjevels bekjennelser leste jeg så mange
ganger at jeg kunne deler av den utenatt. De siste bøkene fra Weldon har skuffet
meg, og spesielt har jeg savnet de sterke kvinneskikkelsene som har tatt
fandenivoldske grep om egne og andres liv.
I
årets store roman fra Weldon frister forlaget med at den gamle forfatteren er
tilbake der hun startet sin karriere, altså med å skrive om de rike og deres
tjenere på slutten av 1890-årene. Fay Weldon skrev manus til fjernsynsserien
”Herskap og tjenere”. En serie mange kjenner og har fulgt på NRK på søndagskveldene.
Lite
nytt
En
oktoberdag i 1899 skjønner hele den ærverdige familien Dilberne, som består av
foreldrene Isobel og Robert og de voksne barna Rosina og Arthur at de står
foran store forandringer. Familien lever et liv med tjenere, overdådige
middager og fine klær. Denne oktoberdagen kommer meldingen om at gullgruvene
Robert har investert store deler av familieformuen i, er havnet på boernes
hender, og familien vil være konkurs hvis advokaten deres bestemmer seg for å
inndrive gjelden de har til ham. Men familien Dilberne er ikke tapt bak noen
hestekjerre, eller en automobil med dampmotor som den unge Arthur er så
overmåte begeistret for. Mor og far Dilberne bestemmer seg for å la titlene
deres, greve og grevinne, jobbe for seg, og forsøker å finne rike ektefeller
til sine barn. Og dermed er jakten i gang, og tjenerskapet følger nøye med og
slarver og spekulerer, mens familien Dilberne bruker stadig mer av de pengene
de ikke har.
Ingen
overraskelser
Huset
Dilberne er en roman som gir et fint tidsbilde på hvordan det kunne være blant
adelen og deres tjenere, men lite i denne romanen gjorde inntrykk på meg. Det
er på det jevne, og helt uten overraskelser. Innimellom kommer det noen fine
setninger og gode observasjoner, men noe annet ville vært helt utenkelig, det
er jo tross alt Fay Weldon som har skrevet denne boka.
Terningkast
3
Eg har denne liggande frå biblioteket, og har sett fram til å lese den. Eg har ingen kjennskap til Fay Weldon frå før, så det blir spennande å sjå kva eg syns til slutt:-)
SvarSlettNettopp, nettopp. Det er jo fint å skrive bøker fram til man er gammel. At man ser på livet som en eneste lang mulighetstrip. At man kan få ny viktig jobb når man er 76 år, som paven - at man kan debutere i voksen alder (som forfatter vel og merke, men selvsagt også i andre sammenhenger) og at man bare kan skrive som Fay Weldon. Og så ble det kanskje ikke så bra. Men det trenger jo ikke henge sammen med alderen på dama. Vel. Sjekk bloggen min forresten. Valpebilder. :o) Hvor mange hunder har du egentlig? Eller er de ikke dine? Er det huskier? Eller hadde ikke du noe annet? Nei, nå ble jeg usikker kjenner jeg.....
SvarSlettHei Elida: Fay Weldon er jo bra, kanskje bare jeg som er blitt forvent. Blir spennende å se hva du konkluderer med.
SvarSlettHei knirk: Skal inn på bloggen din nå. Tar oppdatering på hundestatusen vår der :-) skjønner godt at det er vanskelig å holde greie på antallet hunder her i Alta.
Etter jeg sist leste ei Weldonbok, ifjor tror jeg, sverget jeg på at jeg skulle lese MASSE Weldon, og har plukket med meg flere fra loppis. Så har det godt som det går med alle slike ambisjoner. Ingenting lest. Jeg vil bare sove
SvarSlett, men Weldon er fremdeles god, selv om jeg tror jeg foreløpig holder meg til de gamlere bøkene.
Ingalill : Hold deg til gamleweldonbøker :-)
SvarSlettEnig!
SvarSlettMay Grethe : Var inne og leste din anmeldelse nå :-) - vi var visst veldig enig.
SvarSlett