Catharina Ingelman-Sundberg: Svindel og multelikør : Silke forlag, 395 sider

Publisert i Altaposten 1. mars 2013

Ny svensk underholdningsroman med pensjonister som med gode grep om rullatorene utfører eksepsjonelle kupp.

Svindel og multelikør er journalisten, arkeologen og historikeren Catharina Ingelman-Sundberg første kriminalroman. Og der må jeg nok stoppe og rette på meg selv. For selv om forlaget skriver at dette er en kriminalroman vil jeg stille en del kritiske spørsmål til den bibliotekaren som plasserer denne på krimhylla. For rett nok skjer det flere forbrytelser, og den jugoslaviske mafiaen blir innblandet, men noen kriminalroman er det ikke.

Når fengselsmaten frister

Boka handler om fem pensjonister, alle bosatt på eldresenteret Diamanten. De har vært venner i mange år, og hadde sett for seg en deilig pensjonisttilværelse i avslappende omgivelser. Men så skulle kommunen spare penger, og en skruppelløs og kald mann kjøpte Diamanten, innførte heftige sparetiltak, og medisinerte beboerne så kraftig at de stort sett sov hele døgnet. Ikke ble det mer enn to kopper kaffe om dagen, og hveteboller og marsipankake var noe de bare kunne drømme om. Det samme var lufteturer, aktiviteter og annen hygge. Og dermed vokste uhyggen og en sur og mistrøstig stemning begynte å spre seg. Helt til våre fem pensjonister oppdaget at forholdene er mye bedre i fengsel enn på eldresenteret. I fengselet får man selv velge hva man vil spise og man blir luftet en gang for dagen. Derfor bestemmer pensjonistene seg for å rømme fra Diamanten, gjøre et kupp, bli oppdaget og sone en stund i et koselig fengsel.

Litt kjedelig

Det er en god ide, og mange lesere vil elske denne boka som har masse humor, er samfunnskritisk og har noen ganske fiffige løsninger.

Jeg har likevel noen innvendinger. Boka er for lang, og jeg kjedet meg i perioder. Og så virker det som oversetteren har slurvet. Det skal ikke være nødvendig å måtte bruke google oversettertjeneste når jeg leser en lettbent underholdningsroman som er oversatt fra svensk til norsk.

Terningkast 4

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen