Gå til hovedinnhold

Norsk Litteraturfestival på Lillehammer 2013




Min første litteraturfestival på Lillehammer var også mitt første besøk i den vakre byen. Jeg kom med toget onsdag formiddag, etter å ha reist fra Alta klokka 07.00. Jeg sjanglet meg trøtt oppover bakkene til hotellet og kjente meg overstrømmende takknemlig for å få sjekke inn noen timer før ordinær innsjekk. Takk til deg i resepsjonen på Radisson! Jeg sov noen timer, og gikk så ned til byen. Jeg kjente ikke noen, men byen var full av kjente likevel – bokelskere! Tok meg en liten matbil på den fine plassen; Lykkelige verden før jeg gikk bort på Cafe Stift og kjøpte meg et glass med vin. En gammel lenestol var ledig, og den tok jeg beslag i for kvelden.

                                            Noen som ser hvor Vigdis er?

Anita fra artemisiasverden skulle komme på festival og jeg skulle treffe henne for første gang. Det skulle skje på Cafe Stift. Men det var så fullt, og da Anita kom var det ikke mulig å skaffe sitteplasser, så hun dro til parken for å høre krimforfattere snakke, mens jeg satt dypt i en lenestol og koste meg med stolte stev. Ingelin Røssland, Vigdis Hjorth og Cecilie Løveid var invitert og hadde tatt utfordringen om å lage tekster til stev – tekster som kunne presentere et moderne blikk på kvinnen. I programmet sto det at det kunne bli frekt, ærlig og morsomt. Og det ble det. Folkemusikerne Tone Tomtveit, Øyunn Romtveit, Mari Dølven og Camilla Granlien framførte tradisjonelle stev og i tillegg fremførte de stevene til Løveid, Hjorth og Røssland. Det ble veldig bra. Røsslands stev finner du HER. Og her er bidraget fra Vigdis Hjorth. Jeg har kopiert teksten fra Dagbladet.no

Da stevkvelden var ferdig oppdaget jeg at det var kommet inn en melding fra Anita – og hun satt på yttersiden og ventet på meg. Selv om vi ikke hadde truffet hverandre før var det som å treffe en gammel bekjent – sånn kan det være med bokbloggere. Vi spaserte litt rundt omkring før vi endte opp med å spise en sen middag på Peppes. Der skravlet vi så lenge at vi holdt på å komme for sent til arrangementet i Tolvte time i Lillehammer kirke. Det var Aina Basso og Liv Helene Willumsen  som sammen med Jon Ewo snakket om heksebrenningene i Finnmark på 1600- tallet.

Det ble tidligere på dagen klart at Aina Basso sin bok; Inn i Elden var nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom.



Dansere fra Lillehammer og Gjøvik dansesenter opptrådte for oss, og det var veldig stemningsfullt og vakkert. Bildene er det Anita som tok – takk for lånet!



Jeg må jo benytte anledningen til å mimre om da jeg intervjuet Aina Basso på hurtigruta og vi snakket selvfølgelig om Inn i Elden.

Torsdag begynte det offisielle programmet. Jeg var deltaker på Norsk Kritikerlag sitt seminar  med tema kritisk ansvar. Åpningsforedraget var det Kaja Schjerven Mollerin som holdt, og hun pratet rundt kritikk som løfter frem og åpner opp, heller enn å plukke fra hverandre og rive ned. Hele foredraget ligger her.

Så var det en pause en time – den brukte jeg til å få med meg forfattermøte på Cafe Stift. Peter Franziskus Strassegger og Heidi Marie Kriznik snakket med Anne Otherholm. Det var en fin samtale, selv om jeg syns Oterholm tok alt for stor plass. Jeg ble mest nysgjerrig på Kriznik og lastet ned boka hennes på ebokbib mens jeg satt og hørte på. Den skal jeg prøve å få lest så snart som mulig.

Så var det klart for neste foredrag – nå en svensk kritiker, oversetter og kulturredaktør. Og hva skal jeg si om dette da….uten å bli usaklig? Nei, jeg skal ikke si så mye annet enn at det var nye perspektiver, spennende perspektiver, og ganske lærerikt. Jeg støtter meg nok likevel til Mona Høvring som i sin oppsummering av seminaret mente at pausene til John Swedenmark var det beste. Og selvfølgelig kommentarene og diskusjonene i etterkant. Der f.eks Jo Eggen hevdet at Sofi Oksanen er en elendig forfatter, og at det er høyresiden som pusher henne frem. Hørt på makan!  Her er lenken til foredraget til Swedenmark.

Neste foredrag; Engasjementets nødvendighet, engasjementets pris :Forfatter og kritiker Espen Stueland i samtale med kritiker Margunn Vikingstad snakket om hvordan balansen mellom det kunstneriske og det politiske veies. Stueland etterlyste et sterkere økologisk engasjement blant kritikerne og pressen generelt. Her er lenken til det foredraget.

Og så var dagens program unnagjort. Jeg gikk til hytta, lot en passe kjent forfatter jeg skulle dele rom med stå ute i torden og lyn mens jeg var i dusjen med låst dør – nektet å ta noe ansvar for forsmedeligheten, men hun var grei og det gikk seg til – tok på meg kjole og hoppet i taxi med den mer eller mindre berømte forfatteren og så traff jeg Silje! Silje er altså så hyggelig, ja riktig ei grepa jente, og vi fikk skylt ned noen alkoholenheter før vi sjanglet oss videre til festmiddag. En riktig så trivelig festmiddag. Der fikk jeg meg noen nye venner – hurra! – og jeg ble invitert med på kviss! Vi visste jo alle at Dag Solstad med sitt toppa lag kom til å vinne, men det er lov å være med – og vi kom på en hedelig 11. plass. Jeg tror det var 30 lag med, så det er jeg ganske godt fornøyd med.


                                                   Silje og meg - Petra er fotograf

Men morsomt var det på kviss og jeg sørget for pornopoengene – for ingen av de andre på laget kunne titlene på fifty shades trilogien, men det kunne jo jeg. Og så kunne jeg litt annet som de andre ikke kunne – og så kunne de andre en god del som jeg ikke kunne  - og dermed var vi alle ganske fornøyde. Jeg gikk hjem til hytta sammen med en av mine nye og hyggelige venner, og jeg tror vi snakket om litteraturformidling og naturvern, men jeg er ikke helt sikker.

Fredag var det tidlig frokost, før jeg gikk ned til Lillehammer sentrum. Dagens første foredrag ble det beste foredraget under hele festivalen. Det var Tone Selboe, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som snakket om Camilla Collett som litteraturkritiker. Avslutningen var så god at jeg fikk ståpels på ryggen. Og det var det visst mange andre også som fikk – folk reiste seg i salen og klappet– og det var klokka 11 en fredag formiddag! Strålende! Så var det tid for Audun Lindholm, redaktør i Vagant. Han skulle prate om tidsskriftets historie og hvem/hva/hvorfor – og det gjorde han helt greit. Som avslutning var det panelsamtale med Espen Stueland, Kaja Scherven Mollerin, John Swedenmark og Jon Rognlien var ordstyrer.

Jeg hørte foredraget, fant ut at jeg ville til Oslo – tok kofferten min og gikk på toget!

Så var jeg i Oslo noen dager, hjalp Torunn litt med flytting fra gamlebyen til Grünerløkka, sov, hørte på konserter, og tok fly hjem søndag formiddag. Og nå er det bare noen dager til jeg skal på ny tur – Cinque Terre!


                                          Fotograf; Wenche Fuglseth Spjelkavik

Kommentarer

  1. Hei! Så koselig innlegg da.:) Fikk forresten tak i boka til Kriznik i går , av en venninnen av min datter.:) Gler mæ te å læs den. Ha en fin helg.:)

    SvarSlett
  2. Anita: Takk takk - Kriznikboka leser jeg innimellom - liker den godt.

    SvarSlett
  3. Takk for bra omtale og Eggen er på bærtur. Sku har vært der ja.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på