Gå til hovedinnhold

Ane Riel : Kåda : 8 timer – Lest av Kerstin Andersson



Kerstin Andersson er for tiden min favorittoppleser, og jeg søker ofte etter bøker der hun leser. Storytel har enkle søkemetoder for å finne opplesere, og det bidrar til at jeg ender opp med å lytte til bøker som jeg i utgangspunktet ikke ville drømt om å begynne på.  Og akkurat slik var det at jeg fant Kåda (som betyr Harpiks på norsk, og som jeg ikke forsto før det var ca. en time igjen av lydboka.)

Det begynner helt rått – bokstavelig talt, og det blir ikke så veldig mye bedre utover i boka. Fortellestemmen er syv år gamle Liv, og hennes oppvekst har vært så spesiell at hun makter å finne en forklaring på det meste.

Liv starter med å fortelle at pappaen hennes drepte farmoren på julaften, og at det var før han dro inn til tettstedet og fortalte at Liv var død. Det var også før mammaen hennes var blitt så tykk at hun ikke klarte å komme seg ut av sengen selv, og før pappaen hennes hadde samlet så mange ting at han var nødt til å henge skrotet sitt i taket for å få plass.

Det er stort sett Liv som forteller historien, og hun er glad i pappaen sin, og hun tror på alt han forteller, slik som at ingen kan føle smerte når det er mørkt. For henne var det greit at farmoren døde, det var jo enda ikke blitt dagslys når faren drepte henne, og da hadde hun jo ikke vondt.

Faren har en tvangslidelse som består av alvorlig samlemani, han klarer ikke å kaste noe, og hans bakgrunn og erfaringer gir leseren delvis forklaringer på hvorfor det kunne utvikle seg så langt som det gjorde her. Hvorfor moren endte opp i senga, så tykk at hun ikke klarte å ta vare på seg selv eller familien sin, syns jeg var litt vanskeligere å forstå, og det er mulig at teksten gir forklaringer på det også, men jeg fant de ikke. Kanskje alt ikke trenger å forklares.

Spenningen bygges gradvis opp, og de to siste timene er ganske fortettet. Det blir absurd spennende, og jeg skjønner godt at denne romanen vant Glassnøkkelen for Nordens beste spenningsroman i 2016.. Boka har også vunnet en rekke andre priser, alt kan du lese om hvis du trykker HER. I Norge er det Aschehoug som gir ut boka, med tittelen Harpiks.


Kommentarer

  1. Uff ja, denne var vond og lese. Og god. Ufeilbarlige far og mor... Alt hva unger klarer å normalisere. Glassnøkkelen var vel fortjent!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lillesøstergreia var helt forferdelig. Men likevel leser og liker man, og jeg og du det - merkelige greier på en måte. Nå skal jeg i hvert fall på leting etter flere vinnere av glassnøkler, håper det er Kerstin Andersson som leser på dem også, selv om det nok er å håpe på for mye.

      Slett
  2. Kom inn for å spørre om dette var Harpiks. Og trenge egentlig ikke kommentere for å spørre om det, men siden jeg nå likevel taster;
    Husker jeg leste, muligens skrevet om, og tror jeg likte sånn midt på treet, pga slutten. Sluttet den ikke litt brått? Det med mora var litt rart, enig der.
    (Måtte søke opp innlegget, og ser at jeg egentlig likte den godt. Ergo har den tapt seg i minnet. Rart med slikt)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte innom deg for å lese hva du hadde skrevet om denne, og om jeg eventuelt hadde kommentert, og det ville vært rart, for jeg hadde jo aldri hørt om forfatteren før. Men hurra, jeg hadde ikke vært inne og kommentert.
      Den slutter ganske brått, men det var helt greit syns jeg fordi hele greia er jo konsentrert rundt farens grep på Liv, og det hadde kanskje vært interessant å følge henne videre, men det er stoff nok til en ny bok - som sikkert plutselig kommer.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.