Nok en spennende roman fra Dan Brown
Jeg liker bøkene til Dan Brown, og jeg sluker dem (hvis man kan si at man sluker lydbøker). Ihvertfall, jeg og mannen brukte noen dager i julen på å lytte oss gjennom 21 timer og 15 minutter med spenning.
Det er Robert Landon som er vår helt denne gangen også. Han blir invitert til Washington for å holde et foredrag. Da han kommer dit viser det seg at vennen hans, Peter Solomon, som han trodde hadde invitert ham, er forsvunnet, og at en 33 grads frimurer (vissnok den høyeste graden) har kidnappet Peter.
Peter har en søster, selvfølgelig en vakker og tøff skapning, og også hun er i fare. CIA er koblet inn, det samme er andre frimurere og spenningen er på topp. Men så, etter at 15 av 17 cder er hørt daler spenningen, og de to siste timene finnes det ikke spenning igjen i boka. Og det er for dårlig altså!
Den som leser er Anders Ribu, og jeg har tidligere kalt han for viskeren. Han leser kjempebra, en av de beste på lydbøler i Norge i dag, uten tvil, men noen ganger visker han så fælt. Det er ikke noe problem når vi har normalt lydnivå, men denne gangen tyvlyttet jeg litt etter at Pål hadde sovnet, og da hadde jeg lavt lydnivå, og da var det noen ganger, akkurat mens det var som mest spennende, at jeg ikke fikk med meg hva den godeste Anders sa, for han visker når det blir skummelt eller spennende.
Jeg liker bøkene til Dan Brown, og jeg sluker dem (hvis man kan si at man sluker lydbøker). Ihvertfall, jeg og mannen brukte noen dager i julen på å lytte oss gjennom 21 timer og 15 minutter med spenning.
Det er Robert Landon som er vår helt denne gangen også. Han blir invitert til Washington for å holde et foredrag. Da han kommer dit viser det seg at vennen hans, Peter Solomon, som han trodde hadde invitert ham, er forsvunnet, og at en 33 grads frimurer (vissnok den høyeste graden) har kidnappet Peter.
Peter har en søster, selvfølgelig en vakker og tøff skapning, og også hun er i fare. CIA er koblet inn, det samme er andre frimurere og spenningen er på topp. Men så, etter at 15 av 17 cder er hørt daler spenningen, og de to siste timene finnes det ikke spenning igjen i boka. Og det er for dårlig altså!
Den som leser er Anders Ribu, og jeg har tidligere kalt han for viskeren. Han leser kjempebra, en av de beste på lydbøler i Norge i dag, uten tvil, men noen ganger visker han så fælt. Det er ikke noe problem når vi har normalt lydnivå, men denne gangen tyvlyttet jeg litt etter at Pål hadde sovnet, og da hadde jeg lavt lydnivå, og da var det noen ganger, akkurat mens det var som mest spennende, at jeg ikke fikk med meg hva den godeste Anders sa, for han visker når det blir skummelt eller spennende.
Kommentarer
Legg inn en kommentar