Gå til hovedinnhold

Oppsummering 2009



Ok, godt nytt år folkens! Nå skal det oppsummeres, og det gjør jeg på følgende måte:

Så mange bøker har jeg lest og blogget om : 65 bøker

Så mange lydbøker har jeg hørt på og blogget om: 23 lydbøker

Så mange bøker har jeg anmeldt for Altaposten: 30 bøker

Dette er de fem beste leseopplevelsene 2009:

Shantaram
Et hav av valmuer
Song for Eirabu
Den lille piken som elsket fyrstikker
Døren


Dette er de fem beste lydbokopplevelsene 2009:

Mengele Zoo
Vi, de druknede
Menn som hater kvinner
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes

Jeg har lest en god del bøker i 2009 som jeg ikke har blogget om. Noen av disse bøkene er anmeldereksemplarer jeg ikke har hatt mulighet til å få inn i avisa. Noen av disse skal jeg blogge om i år.

Dessuten har jeg lært at spesielt debutanter er veldig hårsåre i forhold til anmeldelser. Jeg har fått noen mailer og andre henvendelser som ikke har vært noe hyggelig i det hele tatt. Jeg er blitt beskyldt for å ødelegge julesalget, for å være sneversynt, for å være rasist (ha ha ha), og for ikke å ta hensyn til hvor mange år som er brukt på romanen. Mitt svar er alltid at jeg aldri tar hensyn til andre ting enn hva jeg faktisk mener om boka. For meg er det helt umulig å gi en god anmeldelse fordi forfatteren er hyggelig, søt, grei, tøff, sexy, snakker nord-norsk, er god i knebøy, ja du skjønner tegninga. Mine anmeldelser er mine, og jeg bryr meg ikke om hva Hamar Arbeiderblad eller Oppdal Tidene (er det noe som heter det?),  mener om en bok. Jeg må likevel innrømme at jeg blir veldig fornøyd de gangene jeg har anmeldt bøker tidlig, og statskanalens bokanmeldere er enig med meg. Den anmeldelsen jeg har vært mest fornøyd med i år er Charlotte Roches bok; Våtmarksområder. Det er også den anmeldelsen jeg har fått mest kommentarer på ute blant folk.




Kommentarer

  1. Jøss, får du tilbakemeldinger fra forfatterne av bøker du anmelder? Med beskyldninger? Høres IKKE bra ut! Jeg er helt enig med deg, man kan jo ikke ta hensyn til noe annet enn hva man selv får ut av boka, selve leseropplevelsen. Den kan jo også variere veldig fra person til person, så selv om ikke du eller jeg liker en bok spesielt godt så kan det jo hende at mange andre liker den. Nei, fortsett som du har gjort. Jeg synes du skriver gode og saklige anmeldelser :)

    SvarSlett
  2. God i knebøy synes jeg du skal ta med i betraktningen da.....
    For en UTROLIG søt hund. Er det din?

    SvarSlett
  3. Beatelill: Takk skal du ha :-)

    Knirk : Ja, den utrolig søte hunden er min Lihku (lykke). Bildet ble tatt da han var valp, nå er han 3 1/2 år, og like søt.

    SvarSlett
  4. Enig med Knirk - knebøy er iblant de værste bevegelser man kan utføre - og bør telle med, overalt, jobbintervju, partnervalg og også bokanmeldelser:-)

    Eller artig å se at vi trekker fram noen av de samme bøkene for 2009.

    SvarSlett
  5. Interessant å lese dine anmeldelser for Altaposten, Solgunn. Det virker som bokanmeldelser satses på i din avis, og det er ikke noe selvfølge for ei regionalavis. Stå på!

    SvarSlett
  6. Eg er i alle fall lukkeleg over omtalen din, og tenk å få vere med i ei liste over 5 beste lesaropplevingar!

    Tusen, tusen takk!

    SvarSlett
  7. Ingalill: Ja, vi hadde en del felles, artig :-)

    Irene: Ja, Altaposten har virkelig satset på bokanmeldelser i år, håper på samme trøkket i år!

    Kristine : Det er virkelig fortjent! Ser at det er mange andre bloggere som har Song for Eirabu på listen over de beste leseopplevelsene i 2009! Gleder meg til oppfølgeren :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam