Noaider og sjøormer i spennende barnebok / Publisert i Altaposten 14. januar 2009
Áigin Lávra er 12 år og han bor i Kiruna. Når han kommer hjem etter siste skoledag før sommerferien, får han en stor grå konvolutt av moren sin. På konvolutten står det bare Áigin Lávra. - Ingenting annet. Áigin syns det er rart, men åpner brevet. Der står det at han er invitert til en sommersiida i Bassegohppi, og brevet er underskrevet av Áhtos-Ánde. Áigin skal møte opp ved en offerstein ved Goddesuohppa på sankthansaften, og der skal denne Áhtos-Ánde hente han. Moren til Áigin mobber han litt og mener at dette er et tullebrev. De kjenner jo ikke mannen som har sendt brevet, og aldri i verden om hun lar sønnen sin reise alene på sommerferie!
Men moren følger Áigin til møteplassen. Det er ingen som venter på dem der, så moren går og fisker. Áigin går til offersteinen, og der får han en underlig følelse. Før han vet ordet av det flyr han sammen med en ravn. De flyr over vann og vidder og da de lander møter han Áhtos-Ánde.
Áigin blir kjent med Tást fra Kolahalvøya og Bierne fra Snåsa. Til sammen er det 24 barn i siidaen. De voksne er Áhtos-Ánde og moren hans, Ánne-Áhkku.
De kan fortelle barna at de er de siste noaidene i sameland og de har samlet barn fra Nordkalotten for å lære dem opp slik at de kan bli sitt folks åndelige ledere.
Barna kommer ut for mye spennende og uforklaring som jeg ikke kan røpe, for da ødelegger jeg spenningen for de som skal lese boka.
Jeg bestemte meg for å la mitt tantebarn, Sara Maria lese boka. Hun er snart 9 år, og allerede en erfaren leser. Og hun elsket boka. Hun syns den var spennende, skummel, lærerik og artig. Da jeg spurte hva hun ville gi dem på en skala fra 1 til 6, der 6 var det beste, var det ingen tvil om at hun mente at 6 var det eneste riktige.
Dette er en eventyrbok med magiske elementer. Selve historien er nok veldig spennende for barn. Det at de fleste har samiske navn, og at mye samisk kultur og historie blir en del av fortellingen likte i hvert fall Sara Maria veldig godt. Selv fikk jeg noen ganger følelsen av at boka ble veldig pedagogisk. Men det er bare småplukk fra min side. Boka er lærerik på mange ulike områder. Det er historie, kultur, mattradisjoner, eventyr og psykologi inkorporert i teksten. Hver gang Áigin blir redd hører han den døde bestefaren som sier: ”Du skal ikke være redd for noe. Det eneste vi trenger å være redd for er redselen selv”.
Noen få språkfeil er det; kanskje det rett og slett er slurvefeil, denne boka ble gitt ut i fire forskjellige språkdrakter på samme dag. Foruten norsk finnes den også på lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Dette er forfatterens første bok i denne sjangeren, han har tidligere utgitt to bildebøker.
Illustrasjonene er litt naive blyanttegninger og de passer godt inn i teksten.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar