Provoserende
De første sidene i denne romanen er så provoserende at jeg flere ganger vurderte å droppe hele boka. Det får være grenser for hvor mye dritt man skal lese.
Utdrag fra side 6 og 7
De bredrumpede jentene er heller ikke seksuelle distraksjoner for skrivingen min. Jeg prøvde en annen kafé en gang, men det var håpløst. Jeg gikk på do og onanerte hele tiden. For en femtitoåring er det fortsatt like lett å onanere, men vanskelig å holde en ereksjon under et samleie. Man blir psykologisk impotent før man blir biologisk impotent. Det er ikke på grunn av alderen, men fordi jentene jeg fantaserer om når jeg onanerer, er så mye yngre og vakrere enn dem jeg får ligge med. De blir eldre og eldre. Mange ektemenn blir sikkert høflig impotente. De går i parterapi og lar seg sykeliggjøre for konas skyld.
Det er den 52 år gamle Preben som er hovedpersonen her. Håret ble tynt og grått mens han fullførte doktorgraden, og nå prøver han å skrive en roman, men ender opp med å skrive dårlige artikler som blir trykt i Morgenbladet og Klassekampen. For Preben er kvinner noe som skal brukes, og helst før de fyller 20. Etter 20 er det bare et evig forfall og han har prøvd å ha et forpliktende forhold til en kvinne, men da hun fylte 30 var hun ikke tiltrekkende lenger, og han klarte ikke sengekosen.
Preben bestemmer seg for at han trenger å reise bort, og valget faller på Pattaya. Der kommer en del av hans innerste vesen frem, og romanen blir ganske god, jeg må bare innrømme det. Selv om jeg avskyr menn som Preben vet jeg jo at de finnes, og jeg tror at forfatteren har klart å skildre nyanser av hvordan slike menn tenker. Boka ble etterhvert veldig lettlest, og jeg ble ikke så provosert heller utover i handlingen. God bok.
De første sidene i denne romanen er så provoserende at jeg flere ganger vurderte å droppe hele boka. Det får være grenser for hvor mye dritt man skal lese.
Utdrag fra side 6 og 7
De bredrumpede jentene er heller ikke seksuelle distraksjoner for skrivingen min. Jeg prøvde en annen kafé en gang, men det var håpløst. Jeg gikk på do og onanerte hele tiden. For en femtitoåring er det fortsatt like lett å onanere, men vanskelig å holde en ereksjon under et samleie. Man blir psykologisk impotent før man blir biologisk impotent. Det er ikke på grunn av alderen, men fordi jentene jeg fantaserer om når jeg onanerer, er så mye yngre og vakrere enn dem jeg får ligge med. De blir eldre og eldre. Mange ektemenn blir sikkert høflig impotente. De går i parterapi og lar seg sykeliggjøre for konas skyld.
Det er den 52 år gamle Preben som er hovedpersonen her. Håret ble tynt og grått mens han fullførte doktorgraden, og nå prøver han å skrive en roman, men ender opp med å skrive dårlige artikler som blir trykt i Morgenbladet og Klassekampen. For Preben er kvinner noe som skal brukes, og helst før de fyller 20. Etter 20 er det bare et evig forfall og han har prøvd å ha et forpliktende forhold til en kvinne, men da hun fylte 30 var hun ikke tiltrekkende lenger, og han klarte ikke sengekosen.
Preben bestemmer seg for at han trenger å reise bort, og valget faller på Pattaya. Der kommer en del av hans innerste vesen frem, og romanen blir ganske god, jeg må bare innrømme det. Selv om jeg avskyr menn som Preben vet jeg jo at de finnes, og jeg tror at forfatteren har klart å skildre nyanser av hvordan slike menn tenker. Boka ble etterhvert veldig lettlest, og jeg ble ikke så provosert heller utover i handlingen. God bok.
Jeg vil ikke bruke tiden på å lese om en slik mann, selv om han kanskje finnes.
SvarSlettNei, det kan du si, og det er til tider ganske ekkelt. Men likevel var det en god bok.....Hmmm, det blir litt det samme med Eg er mamma. Eg skal vere god. Det var en sterk bok om en mamma som ikke klarer å gi barna kjærllighet. Men boka var likevel god.
SvarSlett