Kirsten Hammann er en av de store danske samtidsforfatterne. Hun har utgitt en rekke bøker, og romanen Fra smørhullet som hun ga ut i 2004 ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Med romanen En dråpe i havet ønsket forfatteren å skrive en skjønnlitterær bok om nødhjelp, og hvordan vi i den vestlige verden forholder oss til verdens fattige.
Hovedpersonen er Mette Mæt som bor i København sammen med samboeren Martin og deres fem år gamle datter Sofie. Mette og Martin er svært forelsket selv etter mange år samboerskap og i begynnelsen av boka blir det ganske mye sex, men for de som ikke liker det så godt kan jeg berolige med at det blir mindre og mindre vågale scener etter hvert som historien utvikler seg.
Mette er en anerkjent dansk forfatter, og nå har hun lyst til å skrive om nødhjelp. Hun vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det, og tar derfor kontakt med hjelpeorganisasjonen Hjælp. Der får hun kontakt med en meget idealistisk ung mann som ser nytten i at en anerkjent forfatter ønsker å skrive om nødhjelpsarbeid. Han inviterer henne derfor inn i et unikt prosjekt. Mette blir invitert til rom 516 på hotell Astor midt i København, og når Mette går inn på dette rommet forandres romanen dramatisk, og handlingen blir til tider veldig surrealistisk. Selv om Mette fysisk går inn på rom 516, så havner hun (også fysisk) overalt i verden, forutsatt at det er nød og fattigdom der. Hvordan hun faktisk flyttes får vi aldri vite, men jeg tror at det nærmeste jeg har vært litterært sett er flyttnøkkelen som finnes i bøkene om Harry Potter. Vi følger henne blant annet til et til barnehjem i Romania, der hun trøster og stryker på handikappede barn, og vi finner henne på et sykehus i Afrika, tilsølt av blod.
Samtidig som alt denne skjer rundt henne, blir hun syk. På en busstur får hun en skarp gjenstand stukket inn i låret, og en tid etter får hun høy feber og generell uvelhetsfølelse. Hva er det hun har fått i låret? Mette glemmer å hente datteren i barnhagen, hun lyver til Martin og den vanlige tilværelsen rakner rundt henne. Hun prøver å redde verdens fattige barn, men havner i mange vanskelige valgsituasjoner.
Jeg klarte ikke å legge boka fra meg og leste den fra perm til perm uten pause. Temaet er gjenkjennelig og jeg syns forfatteren viser modenhet og stor evne til refleksjon i forhold til et vanskelig og ømtålig tema. For vi vet jo alle hva hun snakker om. Innerst inne vet vi at det dør mennesker av fattigdom og sult i dag, og mange av oss har også kjent maktesløshet. Men følelsen går over, og så er det glemt. Vi gir noen kroner til innsamlingsaksjoner og ved store katastrofer. Slik blir den dårlige samvittigheten døyvet.
Jeg leste boka så fort at hvis det finnes språklige skavanker her så har jeg ikke fått det med meg. Jeg var helt oppslukt! Det eneste jeg er misfornøyd med er at vi ikke får forklaringen på hvordan Mette kunne reise i rom. Som leser godtar jeg det meste hvis det bare blir forklart. Jeg skjønner godt at Harry Potter kan reise med en flyttnøkkel, men det er jo fordi J.K. Rowling har forklart hvordan den virker. Her får vi ingen forklaring og da lever vi i det uvisse. Kanskje Mette Mæt bare drømte alt? Eller er hun blitt gal? Er alt bare hallusinasjoner?
Terningkast 5
Høres veldig bra ut. Ikke så mange som skriver om dette, egentlig.
SvarSlettDen var veldig bra, men har ikke sett noen andre som har lest den.
SvarSlettOj! Dette hørtes ut som en medrivende fortelling. Viktig tema også. Det er ikke akkurat lett å ta innover seg andre lidelse - dess lenger unna de er, dess mer fjerne blir de andre menneskene og deres liv - for meg, i hvertfall. Det er vel noe bra i det også. Så mye lidelse som det er i verden så ville vi ikke greie å bære den følelsesmessige børen inni oss.
SvarSlettInteressant bok du har funnet!Den fikk jeg lyst til å lese.Høres ut som en skikkelig pageturner, den gode boken du ikker får lyst til å legge fra deg. Så godt med slike bøker.Hadde heller ikke hørt om forfatteren før. Flott innlegg, omtale av boken.
SvarSlettDenne boka hadde jeg ikke hørt om før. Den virket interessant.
SvarSlettMagda Zsabos " Døren", som du skrev så engasjerende om i fjor, var forresten veldig bra, ja! Fikk lest den i jula. Fascinerende bok...
Irene
Fin anmeldelse av en bra bok! Hammann er en av ganske, ganske få danske samtidsforfattere som er verdt å lese!
SvarSlettTusen takk for fine kommentarer alle sammen :-)
SvarSlettLiker slike tilbakemeldinger!
Ja, denne fikk jeg jammen lyst å lese jeg også.Kanskje litt kjønnsfascistisk å si det: men jeg synes dte er bar du anmelder så mange kvinnelige forfattere:)
SvarSlett